Man snakker mye om leselyst, og det er viktig. For å komme i gang må man lese masse, og om det er Donald eller Bobsey-barna eller Detektivbyrå nr 2 er ett fett (Donald har faktisk et mye mer variert ordforråd enn mange av de enklere barnebøkene!)

Men man kan ikke stoppe der.

Hva det betyr

Jeg har lekt med uttrykket «leseambisjon», som visstnok ikke finnes på Internett i det hele tatt, så kanskje jeg kan gjøre det til en trend... Det handler om å tørre å prøve seg på litt vanskeligere tekster, litt eldre tekster, tekster om uvant innhold, tekster med mer litterært språk. Og det gjelder ikke bare barn.

Det er flott at voksne velger å lese i stedetfor å scrolle eller se på TV, masse spennende krimbøker og serier som kan underholde, og også gi innsikt om samfunn og psykologi. Men det er lov selv for godt voksne å bestemme seg for at man vil utfordre seg selv litt. Å tenke at hvis noen tekster har vært populære i mange hundre år, så er det ikke interessant om man liker dem eller ikke, men mer interessant å spørre seg «hva er det med denne teksten som gjør at så mange ble inspirert av den»...

Det er også helt lov å tenke at «jeg er ikke klar til å få noe ut av denne teksten nå, men hvordan kan jeg komme meg dit — jeg har lyst til å være en av de menneskene som setter pris på denne teksten».

Det kaller jeg leseambisjon.

Det er faktisk lov å si at man er litt ambisiøs på vegne av barna sine, og vil at de skal prøve seg på verker som har litt mer avansert språk og litt mer avansert innhold, som gir innsikt i liv i andre tider og andre steder, som er skrevet til andre tider og i andre steder... Og det er lov for voksne å være ambisiøse! Jeg har vært leseløve hele mitt liv, men det er først i de siste par årene at jeg har begynt å utfordre meg selv til å lese teater, se opera, lese gamle tekster... Det er gøy og spennende, og jo mer man leser og lærer, jo mer gøy er det, og jo flere horisonter åpner seg.

Hvorfor ordet trengs

Jeg er jo helt enig i at lesing er superviktig, jeg har alltid vært en storleser, og vil at sønnen min skal bli det etc. Men etterhvert syntes jeg det blir veldig blindt fokus på «lesing», uten noe verdisetting av hva slags innhold.

Fra et brev til en forfatter, august 2024

Per i dag er det jo en ganske blind fokus på «leselyst», men de bryr seg katten om hva man leser.

Generelt altfor mye fokus på «leselyst» og for lite på hva som leses (ser det på min sønn som er 10), og tilnærmet ingen fokus på hvordan man kan få voksne til å være litt mer «ambisiøse» med hva de leser...

Mange voksne leser jo mye, selv om skjerm selvfølgelig konkurrerer, men det går jo ufattelig mye i krimromaner og slikt. Ikke noe galt i det i seg selv — jeg har lest mye slik selv og det kan være god avslappning. Men jeg skulle ønske at vi kunne fått inspirert flere voksne til å tørre/gidde/ville prøve å lese noe litt mer ambisiøst...

Det er lov for oss voksne å utfordre oss også!

Personlig syntes jeg ordet «leselyst» er altfor tannlaust, og har lekt med ordet «leseambisjon». Selvfølgelig må man gjerne lese så mye Donald, manga og Detektivbyrå nr. II når man begynner å lese, i min tid leste jeg Bobseybarna, og fikk beskjed om at biblioteket i Hamar ikke ville ta dem inn fordi det ikke var høy nok kvalitet... Først gjelder kvantitet, å få opp lesehastigheten etc. Men man kan jo ikke stoppe der!

Så, prøv ordet på tunga, «leseambisjon»... Ruller det?

Ikke «liker jeg det», men «hvordan kommer jeg dit»

Det er masse klassisk poesi som ikke sier noe til meg, en i stedet for å si at det er teit tenker jeg «hvordan kan jeg få noe ut av det — det er åpenbart utrolig mange mennesker før meg som har fått dype inntrykk av dette diktet, hvordan kan jeg også komme dit»?...

There's a concept of quality, of taking it slow, of being challenged and growing. To me, there's a very powerful concept of not being afraid to say that you don't know, but that we can always learn. My grandfather was reading a 1,000-page book about English history when he was 80. He was a very big inspiration to me, that you can learn throughout your life. And I guess an important principle for me is assuming that the classics are good, or at least interesting, that there is something about them that has touched and moved people for centuries. And the question is not, "Do I like it or not?" It is, "Can I discover? Can I appreciate what it is about this work that has touched people?" And to me, that's a much more interesting question, but it's a challenging question. And it applies to certain modern art as well.

Like the Swedish poet that was invited to the poetry festival, I accept that a lot of people think this is really great, and I try very hard to understand it, and I find that I can't, and I'm really curious about who can help me have an experience.

Taleopptak · 1. september 2026

And I might do those things. But I'm curious about the right approach of self-education where I could get to a point where I can, if not like or love, at least understand and appreciate the poems in this book.

@houshuang · 25 May 2025

Jeg leste nylig Et dukkehjem igjen, for første gang siden ungdomsskolen (da jeg ikke fikk så mye ut av det), på toget på vei til en forestilling... Og nå syntes jeg det var fantastisk skrevet — så mye nyanser jeg ikke fikk med meg før... Den tok jo bare en og en halv time å lese eller noe. Og det var en flott opplevelse.

Nå skal jeg lese Odysseen... Nå skal jeg lese Jorge Luis Borges... Nå skal jeg prøve å lese et Shakespeare-stykke...

Usynlig i samfunnet

Bortsett fra Nobelprisen i litteratur føler jeg god litteratur er veldig usynlig i samfunnet. Før hadde det vel en større plass på NRK i radio og TV, i aviser etc. Anmeldelser er jo bare av ny litteratur, og jeg kjenner nesten ingen podcaster eller youtubere eller tiktokere fra Norge som snakker om eldre litteratur (mange fra andre land).

Men hvor ofte hører man folk i det offentlige rom i Norge dele entusiasme over bøker, skuespill etc (utenfor anmeldelser etc — som på en måte er skrevet for «koret»), oppfordringer om å «prøve det ut» for de som ikke ser seg som den åpenbare målgruppen?

For meg begynte det faktisk med å bli utsatt for det på sosiale medier. Plutselig begynte det å dukke opp folk i Twitter-feeden min som snakket om å lese Odysseen og Illiaden og hvor utrolig kule og interessante de bøkene var, jeg hørte podcaster med folk som snakket om Faust og så Youtube-videoer der de viste meg hvordan man kunne analysere en sonnette av Shakespeare og plutselig fikk jeg mye mer ut av den enn jeg hadde fått bare ved å lese den selv (visste ikke engang at han skrev dikt!)... Dette savner jeg veldig i den norske offentlighet.

Man kan si mye om Tiktok, men for meg er det en utrolig berikende kilde til poesi, filosofi, lærere og teologer, musikk og politikk fra veldig mange land. En av mine favoritt-mikrogenrer er italienske litteraturlærere, det er flere av dem som er så fulle av entusiasme og kunnskap at jeg skulle ha gitt mye for å vært elev hos dem. Jeg drømmer om den dagen vi har mange som lager inspirerende videoer om klassisk litteratur på norsk. Det er nok å bli inspirert av!

Favoritten min er Giulio Zambon, og jeg har lenge ønsket å dele noen av videoene hans. Nå fant jeg endelig en måte å tekste videoen på engelsk, så her kommer tre stykker (han har mange)!... Skulle likt å se en norsk lærer fortelle på samme måte om hvordan han underviser Ibsen eller Wergeland!

Fra et brev til kulturredaktøren i Morgenbladet, november 2025

Petrarca (31. januar 2025 · med engelsk tekst) · Dante, Inferno VI (10. februar 2025 · med engelsk tekst) · Machiavelli (15. mai 2025 · med engelsk tekst)

Når du scroller på Tiktok og plutselig begynner å se masse videoer fra et fransk teater om Peer Gynt! Med detaljer fra regissøren, skuespilleren som spiller Peer som forteller om rolletolkningen hans, en scenograf som forteller om scena, noen som forteller om kostymer — her er det mye morsomt hvis man forstår fransk! Og visste dere at Grieg var den første heavy metall musikken? Hør Dovregubbens hall på el-gitar.

Innlegg i «Peer, du lyver!», mars 2025

Happy with how I've trained the Tiktok algorithm, I now see earnest Italian literature professors talking about conversations they had in class, French rappers and classical singers, German philosophy and used bookstore owners, Latin American dancers, ...

24. mars 2025 · @houshuang

De to Norgene

Jeg har en følelse av at en del mennesker lever i høykulturen hele sitt liv (dette er nok en forenkling men allikevel), de har alltid visst om forskjellige operaer, forskjellige forfattere, de har alltid gått på teater og hørt klassisk musikk og gått på maleriutstillinger, de har venner som vet hva de snakker om. Kanskje har de studert noe lignende.

Også har du alle de andre. Alt fra de som aldri leser, til de som meg, som leser masse, hører på podcast, lærer mye — men fortsatt føler at «den verdenen» er helt fremmed og litt skummel... Hvordan kan man få folk til å bli interesserte i å ta «steget over», og hvordan kan man gi dem ressurser som gir inspirasjon men også «bygger bro», lærer, introduserer etc...

Som en nyinnflyttet i Hamar er de fleste jeg kjenner foreldre fra skole og fotball, og de tror jeg aldri har lest noe eldre litteratur etter videregående, og aldri kommer til... (Men det passer seg liksom ikke når jeg ser på fotballkamp å nevne — du, jeg har nettopp lest Odysseen... Den er kul! Den burde du sjekke ut...)

Men alle 40-åringene som går rundt (som meg!) er ikke fortapte! Det er mulig.

Gruppene som ikke fantes

Syntes det er vanskelig å finne folk å dele entusiasmen med — har faktisk ikke funnet en eneste FB gruppe for nordmenn interessert i klassisk litteratur, musikk, teater etc. Jeg har ikke engang funnet en Facebook-gruppe for folk som liker å se teater...

Det endte med at jeg startet Facebook gruppa «Peer du lyver — vi som leser Ibsen» siden jeg ikke fant noe sted der man kunne diskutere Ibsen eller teater, og har lest og sett mye Ibsen, inkl mange ganger på scene.

Når det gjelder latin og gresk, så følger jeg mye med på diskusjoner om dens rolle i f.eks. England og USA, og har prøvd å finne et miljø i Norge. Jeg startet en gruppe for alle som er interessert i latin og gammelgresk — vi har 122 medlemmer, mange prester.

Lurte kanskje på å starte en Facebook-gruppe for foreldre, uten at jeg klarer å finne noe godt navn på det... Har startet en FB gruppe for Hamar — skal prøve å lage litt arrangementer med kinoen når de viser opera/teater etc, og sammen med Teater Innlandet rundt forestillinger, mulig vi samles og ser noen gamle skuespill fra fjernsynsteateret og diskuterer, leser Ibsen sammen etc.

Litt av grunnen til at jeg starter Facebook-grupper etc er at det er jo litt ensomt å sitte med alle disse interessene når man ikke er i et fagfellesskap, som student etc. Heldigvis finnes det fantastiske ressurser og communities internasjonalt, men hyggelig å bygge litt nettverk i Norge også.

Fra brev til en skribent i Minerva (juli 2024), teatersjefen ved Teater Innlandet (august 2024), en forfatter (august 2024), en religionshistoriker ved Høgskolen i Innlandet (desember 2024), en professor i klassiske fag ved NTNU (januar 2025) og en produsent av teater og opera for TV (april 2025)

But finding other people who are reading Dante or Shakespeare or Ibsen for the first time, and being excited by it, want to talk about it... That's very difficult. (Which is especially a problem for getting into Norwegian classics...)

10. juni 2024 · @houshuang

Feels kind of lonely sometimes to be so excited about weird stuff, and not finding others to share with. It gets a lot worse outside of English. I can find people who want to discuss Shakespeare and the Illiad in English... Once I start reading Ibsen in Norwegian, it's harder...

26. november 2024 · @houshuang

Flaut å gå på biblioteket

Noen kan synes det er flaut å gå på biblioteket for å låne Platon eller Shakespeare, så jeg inviterte til lesekvelder.

På lesingene har det vært fra 1 til 3 personer i tillegg til meg, og to ganger kom ingen andre. Jeg har hatt det veldig hyggelig og fått lese masse morsom og spennende litteratur, men jeg skulle jo ønske at vi klarte å tiltrekke oss et par stykker til i allefall. Jeg skjønner at det kanskje er sært for mange, men jeg nekter å tro at det ikke er et par stykker til i Hamar som ville finne dette interessant ;)

Det kom ikke mange, men jeg ga ikke opp.

Du er ingen Kejser;
du er en Løg.Peer Gynt, femte akt · Ibsen 1867

Videre om dette: Bare stol på at det løser seg: hvordan lese et skuespill

Videre om dette: Ingen call to action for folk som ikke er studenter

Jeg vokste opp i Hamar (skoleflink, men også en av de som var «flinke nok» så de kunne bare sitte i et hjørne og lese mens læreren brydde seg om de som trengte det).

Jeg var som sagt lesehest og elsket norsk, ville bli forfatter. Fikk S på hver stil på hele ungdomsskolen. Men det jeg leste var jo alt fra Rocambole til Tom Clancy. Aldri en eneste gang sa en lærer til meg «her er noe litt mer litterært avansert som du kanskje kan prøve deg på»...

På Katta var jeg interessert i poesi, selv om det eneste vi kjente var Jan Erik Vold, vi organiserte diktsirkel, fikk utgitt en diktsamling med introduksjon av Lars Saabye Christensen, opptreden på Hamar torg, etc. Aldri var det en lærer på Katta som sa «du er jo interessert i poesi, her er noen poeter du kan lese. Her er en innføring i lyrikkhistorie... Her er en kort bok av Andre Bjerke om verserytmer»...

Jeg visste ikke hva en jambe var før for et par år siden!

Den eneste boka jeg husker vi leste på skolen noengang var Et dukkehjem — som riktignok ikke var det mest engasjerende vi kunne lest den gang, selv om jeg er glad i den nå... Og selv om jeg var lesehest og skolelys så gikk det jo i Robert Ludlum og spennende amerikanske spioner. Ikke noe galt i det, men jeg visste jo ikke at Odysseen fantes en gang!

Hva klagen faktisk er

Jeg føler meg litt «short changed», ikke fordi jeg mener at vi burde lært gresk og latin på skolen etc, men fordi jeg aldri engang fikk høre om mye av disse forfatterne og bevegelsene — for eksempel det at å lese greske klassikere kan være smart fordi hver eneste personlighet fram til for 50–100 år siden kjente dem veldig godt, og antok at alle som leste bøkene deres, hørte musikken deres, så teaterstykket deres, hørte talen deres, delte samme bakgrunn... Hadde jeg hatt en anelse om det, hadde jeg kanskje vært mer motivert.

Egentlig føler jeg at man burde hatt et «kulturhistorie» fag, der elever blir «utsatt» for teater, visuell kunst, musikk etc gjennom århundrene (om så et veldig overfladisk inntrykk men i allefall noen milepæler)... Fordi ellers begynner man liksom rett på med norsk litteratur på 1800-tallet, men de forfatterne kom jo ikke fra «ingenstans», de var jo badet i alt som hadde kommet før dem...

Og nå i førti-årene prøver jeg å gi meg selv «the education I never got», primært når det gjelder historie, kultur og litteratur...

Fra et brev til en skribent i Minerva, august 2025

Det jeg ser og hører

Både hos oss og hos mange venner med barn på forskjellige skoler har leseleksa år etter år vært «les 15 minutter i valgfri bok». Det er bra som mengdetrening, men jeg hører sjelden om at en lærer eller bibliotekar aktivt peker sterke lesere videre. Hos oss har vi ikke opplevd det.

Om å lese samme bok i klassen: Har dere noen gang alle lest samme bok?

Jeg leser i avisen at leseferdighetene til 5. klassinger har gått ned. Ingen overraskelse. Hvordan i allverden skal vi løse det? Jo, vi skal gi dem 15 minutter om dagen til «valgfri lesing», som for de fleste betyr tegneserier. Jada, det løser nok det meste.

Jeg blir litt matt. Det verste er at vi vet hva som fungerer, og vi hadde det før i tiden. Lesebøker med godt utvalgte tekster som bygger på hverandre, som er vakre og litterære og kanskje litt vanskelige — som alle leser sammen, og diskuterer. Det å lære seg dikt utenatt er faktisk ikke så dumt. Øve på å framsi vanskelige tekster. Lese høyt ved maten i stedet for å se på TV... Jeg liker godt å bla i gamle lesebøker — selv Wergeland satte sammen en lesebok for skolen! Der var det mange fine tekster. (Lite tegneserier)

For all del, tegneserier er morsomme, og kan gi mengdetrening og glede. Men vi kan ikke stoppe der! Vi kan heller ikke tro at de fleste barn bare naturlig velger seg litt mer utfordrende bøker, uten støtte og inspirasjon.

Og det vi gjør i stedet

Sønnen min og Erasmus Montanus → · Gamle bøker og filmer for en elleveåring → · Lista →

Jeg nekter å tro at det å lese romaner og skjønnlitteratur er for eliten! Men selvfølgelig — noen vil uansett få det med seg hjemmefra. Dønn urettferdig om de andre ikke skal få tilgang!

Det jeg leter etter er noen som ikke bare skriker om hva som må ut av skolen, men at vi må ha inn mer litteratur, historie, kunst... og vi som foreldre må også hjelpe barna våre.

Fra et brev til en forfatter, august 2024

Videre om dette: Læreplaner foreldre kan lese · Hva er galt med museer?

Særlig E. D. Hirsch skriver mye om dette, helt fra 1977, da han fant ut at største forskjellen mellom barn fra hjem med mye kulturell kapital, og de uten, kom etter at barna hadde lært «dekode» bokstavene og forme ord... Han påviste at bakgrunnskunnskap har utrolig mye mer å si for leseforståelse enn vi tror — og at det gir veldig liten verdi å øve spesifikt på leseforståelse...

Han gir et eksempel med en tekst om cricket fra Australia, der man føler at man forstår hvert ord, men ikke har peiling på hva som skjer... Hvis du leser en bok og du ikke vet at Frankrike ligger ved siden av Tyskland, du ikke vet når middelalderen var, eller at en hest har stigbøyler, eller hva en ridderturnering er, eller hva et molekyl er (sånn ca, i allefall at det er noe utrolig lite — detaljer kan komme senere) etc etc, så får man ikke noe ut av teksten, selv om man kan dekode bokstavene og har lært seg masse «leseforståelse-strategier»...

Noen barn får det med seg hjemmefra, og noen får det ikke.

Utjevning

Samtidig er jo en av grunntankene til skolen i Norge å utgjevne forskjeller... Poenget er vel at elever med mer intellektuelle foreldre etc får med seg mye hjemmefra, mens andre ikke gjør det, og uten systematisk fokus på dette fra skolen — geografi, bibelhistorier, vanlig historie, etc, blir skillet større og større...

Og hvis skolen ikke har en målrettet strategi om hvordan de skal gi barna den kunnskapen, gjennom en godt uttenkt kunnskapsbasert læreplan, og godt utformede lærematerialer, som lærebøker, så blir den forskjellen bare større og større. Det holder ikke at noen lærere er heroiske.

Hirsch mener dette er mye av grunnen til det store sosio-økonomiske skillet i USA. Jeg mener dette også er veldig relevant i Norge.

En ting er selvfølgelig at jeg skulle ønske det var mye mer litteratur og kunst og slikt i skolen, og at alle barn fikk mer med seg uansett hvem foreldrene er.

Fra et brev til en litteraturkritiker i NRK, februar 2025

Det jeg ikke påstår

Hvor viktig for samfunnet er det at folk har en god kulturell «oversikt»/«Bildung»? Jeg tror instinktivt at det er det, men hvis jeg må være ærlig med meg selv er det litt vanskelig å argumentere... Det går jo «bra» med Norge... i Italia har de utrolig mye mer klassisk kultur på skolen — er demokratiet eller ordskiftet noe mer sofistikert? Er folk lykkeligere?

Jeg er ingen lærer, har aldri vært det (utenfor universitet) og det er nok mange praktiske ting rundt det å være lærer, og de forordninger de må forholde seg til, som jeg ikke kjenner til. Jeg vet ikke nok om hva som faktisk skjer i skolen i dag. Jeg vet ikke nok om de debattene som har vært i Norge rundt læreplaner etc.

Jeg var jo forsker på pedagogikk (PhD og post doc) og i etterkant virker alt det vi drev på med så meningsløst — i forhold til de utrolig low-hanging fruits som man ikke høster. Det utrolige er at i løpet av hele utdanningen min åpnet vi aldri en lærebok, og så aldri på en nasjonal læreplan...

Og for voksne?

Selv om jeg alltid har vært en lesehest, er det først i voksen alder at jeg har begynt å oppdage mer klassisk litteratur — plutselig leser jeg Shakespeare, Ibsen, Dante, Aeneiden, Illiaden etc. Og ikke bare er det fantastiske litterære verk i seg selv, men de har jo preget hele vår kultur i så utrolig stor grad, så mange referanser, kunstverk, musikk, litteratur, politisk diskusjon som ikke kan forstås uten det grunnteppe...

Fra et brev til en forfatter, august 2024

Masse ting man såvidt har hørt om, men uten at noe er koblet til noe annet, og det blir bare grøt. Det å lese Sapiens eller Guns, germs and Steel og andre «makrohistorier» er spennende, men gjør det jo ikke det døyt bedre hvis man ikke har grunnleggende rammeverk å hekte ting på...

Fra et brev til en lærer ved Humanistskolen i Oslo, august 2025

Spørsmålene til institusjonene står for seg selv →

Så, prøv ordet på tunga, «leseambisjon»... Ruller det? Er det lov å si på en positiv måte, uten at man blir anklaget for å være kulturelite?

Det mest nedlatende man kan si om vanlige folk, er jo at verdenslitteraturen «ikke er for dem».

Hva er det for noe sprøyt? Spør gruvearbeiderne i England som gikk sammen med penger for å sette opp bibliotek, med Dickens og Milton, som oppførte Shakespeare i landsbyen, veverne i Skottland som leste poesi mens de vevet, noen av dem ble også poeter selv.

Gruvearbeiderne og veverne

En utrolig interessant bok er «The intellectual life of the British working classes». Der skriver de om vevere i små landsbyer i Skottland som stod og leste Milton og Shakespeare over veven på jobb, om fabrikkarbeidere som alle bidro med penger for at en kunne sitte og lese høyt for dem mens de jobbet, om gruvearbeidere som ble inspirert av å lese gresk drama og epos, fordi det fikk dem til å se for seg at verden faktisk kunne være helt annerledes. Selvfølgelig leste alle bibelen på den tiden, og fikk et utrolig ordforråd ut av det...

Kullarbeidere som samlet inn penger til boksamling med klassikere, satte opp Shakespeare-skuespill i landsbyen, folk leste bibelen og John Bunyan, men også Illiaden, Metamorfosene, engelske diktere, Chaucer, Dante...

Mens i Norge i 2025 så tror vi fortsatt at høykultur er noe tull for «eliten», og at vanlige folk vil ha fotballkamp og krim.

Kodet som en greie for høyresiden

Det er forvirrende for meg i hvor stor grad en interesse for klassisk litteratur, idehistorie, tanken om at det er noen verdi i å lære om europeisk historie i det hele tatt tydeligvis nå har blitt «kodet» som en greie for høyresiden, til og med ytre høyre...

Det er helt sikkert riktig at det går fascister rundt og mener at alt vakkert bare ble laget av hvite menn og vi må gjøre Europa Great again etc... Men allikevel blir det jo for dumt å bare la dem definere ting...

Det handler ikke om nasjonalromantikk i Norge (selv om Peer Gynt er fantastisk og kan stimulere til fantastiske filosofiske diskusjoner om hva det vil si å være seg selv/selv nok etc), borgerlige fantasier eller formalin. Det handler om å lære seg å være menneske i et samfunn, i en verden. Fnyser vi av det frarøver vi elevene verdensarven sin og gjør samfunnet vårt fattigere.

Hilsen en som oppriktig mener at alle norske elever burde lese Illiaden, Odyssen, Metamorfosen, Shakespeare, Holberg... og hvis det blir for vest-sentrisk, kast gjerne inn Gilgamesh, Tale of a Red Chamber, Tale of Genji, Mahabharata og Den egyptiske dødeboken.

Ingeborg Refling Hagen

Jeg har bare den siste uka kommet over Ingeborg Refling Hagen og Suttung-bevegelsen, og fått en åpenbaring! Jeg fikk aldri med meg noe om det mens jeg vokste opp her, kom vel akkurat for sent og hadde ikke foreldre som var interessert i slikt... Men så fikk jeg høre om et Brand-seminar, og var der i helga med en liten gruppe, vi leste hele Brand-skuespillet høyt (alle deltok) i åtte timer (med diskusjon, men mest lesing)! Fantastisk...

Vi var en gruppe på 9 stykker som satt fra kl 10 til 18, bare avbrutt av litt vafler og suppe, mens vi byttet på å lese, med korte kommentarer og referanser til andre verk (Kant, Wergeland, Dante, til og med Toni Morrison).

Og etterpå har jeg begynt å lese bøker etc, og jeg er helt forelsket... Hele konseptet den dama stod for er veldig nært opp til det jeg har lett etter med danning, at barn (og voksne!) skal lese god litteratur. Vår lokale Ingeborg Refling Hagen, som kjempet hele livet for at barn skulle få mulighet til å jobbe dypt med store litterære verker.

Selv om jeg bor så nærme Tangen er det først i 2025 at jeg lærte om henne. Men nå har jeg vært på flere lesinger, og blitt utrolig inspirert av selvbiografien hennes.

Hvis det er noen som forstod betydningen av kultur som bolverk mot fascismen må det være henne — boka hennes burde være obligatorisk lesing for alle kulturarbeidere og politikere i Norge!

Dette er mye som jeg selv har gått og tenkt på lenge, men følt meg veldig ensom (hvem i Norge i 2025 tenker at det faktisk betyr noe hva barn leser, og ikke bare at de leser — eller til og med ønsker at vanlige voksne som ikke er kulturelite burde bli inspirert til å «utfordre seg litt» med hva de leser)...

Har veldig lyst til å prøve få til noe slikt i Hamar igjen. Vil lese Wergeland, Dante, Shakespeare etc, og diskutere og lære. Og oppmuntre voksne folk som ikke er «oppflasket» med høykultur, til at det er greit å starte når man er 40! Det er ikke for sent!

Til Anders Kippersund · 17. februar 2025

Men også veldig trist at det er litt «en svunnen tid». Samme følelse som når jeg ser på fjernsynsarkivet, hører på gamle radiosendinger etc og tenker at jeg er glad for at det er arkivert, men trist for at det er så lite som lages i våre tider. Uansett, klassisk litteratur er jo tidløs og forgår ikke, selv om samfunnene våre forandrer seg.

Fra brev til kulturredaktøren i Morgenbladet (november 2025) og en professor i klassiske fag ved NTNU (februar 2025)

De to veldig forskjellige personene som har inspirert meg veldig er E. D. Hirsch, som har skrevet mye (og også eksperimentert, med masse charter schools etc) om hvor viktig bakgrunnskunnskap er for leseforståelse, og viktigheten av å systematisk hjelpe elevene med å tilegne seg bakgrunnskunnskap for å overkomme forskjeller fra hjemmet etc. Og på den annen side, en lokal person som jeg har oppdaget bare i det siste, Ingeborg Refling Hagen fra Tangen. Hun drev jo med Suttung-lesesirkler for både voksen og barn, og hadde veldig fokus på at selv de minste kunne få mye ut av å jobbe med seriøs litteratur, Wergeland og Shakespeare og Dante etc (og bibelen)... Hennes selvbiografi er utrolig inspirerende...

Fra et brev til en lærer ved Humanistskolen i Oslo, august 2025

Hvor jeg står

Jeg tror at hvis man skulle sammenfatte min pedagogiske tilnærming nå, i allefall når det gjelder historie/litteratur/samfunnsfag etc ville det vært en blanding av E. D. Hirsch og Ingeborg Refling Hagen — de to veldig forskjellige, en lokal og en global.

Personlig blir jeg mer og mer overbevist om viktigheten av å ha en strukturert læreplan som er fokusert på kunnskap, som en basis for ferdigheter. De to jeg er mest inspirert av er E. D. Hirsch, som har skrevet masse bøker og gjort eksperimenter rundt hvor viktig systematisk bakgrunnskunnskap er for barns leseforståelse (at det er den største faktoren som skiller barn fra forskjellige hjemmebakgrunn, og at det kun kan styrkes ved at man er veldig systematisk rundt det som barn leser og lærer om), og vår lokale Ingeborg Refling Hagen, som kjempet hele livet for at barn skulle få mulighet til å jobbe dypt med store litterære verker.

Videre om dette: Hva er galt med museer? · Voksne nybegynnere

All interesse for scenekunst gikk via det digitale... Det begynte med at kona var borte et par uker, og jeg en kveld satte meg foran NRK og dukket ned i fjernsynsteater-arkivet... Og så Antigone med Hålogaland teater, og senere Peer Gynt med Bentein Baardson... Etterhvert oppdaget jeg National Theatre i England og har abonnement på de, og har sett mange fantastiske skuespill, inkl. mye Shakespeare... Og med sønnen min på 10 har vi sett fire Holberg-skuespill på NRK.

Jeg begynte med opera på en lignende måte. Hadde aldri tenkt at det var noe interessant. Så kom jeg over et opptak av Barbereren i Sevilla fra Stockholm på Youtube og ble fengslet både av musikken og av kostymene og skuespillet. Så gjennom det i små deler, og det førte til et abonnement på Met Opera, mange operaer jeg har sett der + gjennom Arte og OperaVision, og har også sett tre operaer i opptak med sønnen min — som førte til at vi dro til København i høstferien og så Barbereren fra Sevilla i en fantastisk oppsetning der (noe jeg aldri hadde gjort hvis jeg ikke visste at han likte det)...

Jeg hadde aldri betalt 800 kr for å gå på opera hvis jeg ikke visste at jeg likte det.

For å komme inn i teater, må man se masse

Poenget er for å komme inn i teater, må man se masse — mange stykker av samme person, flere oppsetninger av samme stykke. Og selv om man bodde i Oslo og hadde mye penger, ville man måtte vente mange år før man fikk sett ett godt utvalg. Bor man ikke i Oslo er det umulig...

Jeg oppdager fjernsynsteateret på NRK og ser gamle oppsetninger... Antigone av Hålogaland teater... Antigone av British National Theatre... Antigone på gresk TV fra 1950-tallet...

Og jeg mener bestemt at det ikke konkurrerer — etter at jeg ble interessert i opera har jeg vært mange ganger i operaen i Oslo og i utlandet, og til og med tatt med sønnen min på opera i København (vi har sett en del opera sammen, han er 11). Jeg har vært på masse teaterforestillinger...

Jeg er stadig vekk frustrert over at dette ikke er en del av kulturdebatten som pågår i Norge. Og det fascinerende for meg er at jeg aldri har hørt en eneste person snakke om dette som et problem. Kjenner ingen politikere, og ingen akademikere, som mener dette er et poeng. Mens jeg tenker det er helt åpenbart, når man snakker om 10 milliarder for et nytt bygg til Nationalteateret i Oslo... Hvorfor ikke da også legge på et par hundre millioner så alle i vårt landstrakte land kan få glede av det?

Snarere tvert imot

For meg som bor i Hamar og kom i gang med dette relativt sent, har det vært nøkkelen: Måten jeg kom i gang med teater var Fjernsynsteateret og jeg har siden sett en god del oppsetninger. Måten jeg kom i gang med opera var et fantastisk opptak fra Stockholms-operaen, og jeg har siden abonnert på New York Met Opera, og sett mange operaer (også overraskende mange høykvalitets opptak som ligger gratis). Men jeg syntes det er tragisk at det nesten ikke gjøres noe av dette i Norge — ingen moderne teaterstykker ligger ute, ingen av de norske operaene som har hatt urframføringer finnes tilgjengelig noe sted (a crime!).

Digitale opptak av teater og opera har vært helt essensielt for meg på den «dannelsesreisen» — jeg ble hektet da jeg så Bentein Baardsens Peer Gynt, og Antigone med Hålogaland teater. Som «sen-innstiger» i opera og teaterverden har jeg fått så utrolig mye ut av opptak, og det er det som har inspirert meg til å begynne å gå på faktiske forestillinger (og sønnen min har sett flere filmede operaer, og vi har vært på to forestillinger i Oslo og København).

Selvfølgelig vil jeg at folk fysisk går på teater, men for meg har lysten til å betale og finne barnevakt etc blitt mye sterkere etter at jeg har kunnet blitt kjent med stykker digitalt... Og jeg ville jo ikke hatt mulighet til å sammenligne tre forskjellige framføringer av Macbeth, tenke på hvilke valg regissøren har tatt etc, hvis jeg begrenset meg til å besøke teater i Hamar eller Oslo fysisk...

For meg så har dette vært hele nøkkelen til en utrolig personlig vekst for meg selv, men som også har ført til masse faktiske scenebesøk — altså at digitale tilbud på ingen måte er en erstatning men heller en uvurderlig «onboarding ramp». Og det samme for sønnen min. Dette har ført til at en av mine viktigste politiske kampsaker — om enn utrolig nisje — er at man må få bedre digital tilgang til scenekunst i Norge.

Det som ikke blir tatt opp

Jeg syntes det er en tragedie at NRK stoppet med fjernsynsteateret for mange år siden — nå sitter jeg og ser mange gode forestillinger fra arkivet (og med sønnen min har vi sett fire Holberg-forestillinger)...

Greit nok at Barbereren fra Sevilla ikke blir tatt opp fra operaen i Oslo, den finnes det mange gode versjoner av. Men slike unike oppsetninger som Hulda, og også andre nyskrevne norske operaer som kanskje bare vises i løpet av en festival og aldri mer — jeg syntes det er helt kriminelt at det ikke blir profesjonelt tatt opp og gjort tilgjengelig...

Det at nye norske operaoppsetninger som Flåklypa, Hulda etc ikke blir tatt opp og gjort tilgjengelige... Jeg kan heldigvis se det meste av Ibsen og Holberg i arkivet, selv om vi går glipp av fantastiske nye oppsetninger som kanskje kunne være mer relevante for yngre folk... Jeg skulle veldig gjerne sett den Tryllefløyten på norsk med sønnen min, som jeg har sett klipp av.

Ja forstår at det koster penger med opptak, tanken var jo at enten må NRK på banen, eller det må finnes ekstrabevilgninger til dette etc. Dette er jo en investering med langtidseffekt — når man ser på sønnen min som både koser seg og lærer mye av Holberg-opptak gjort for 30 år siden...

For meg er dette en ganske åpenbar måte å øke «impacten» av de store institusjonene i de store byene som får alle milliardene.

Hvor lenge et program er interessant

En siste tanke når det gjelder NRK, er at jeg skulle ønske de også tok med i kalkuleringene hvor lenge et program er interessant. Det er sikkert flere som vil se en reality-episode denne uka enn et program om dikt. Men programmet om dikt kan faktisk bli sett og verdsatt i 40 år. Jeg ser mye på arkivet — så et program om Kinck med kona her om dagen som var utrolig flott! Man blir helt rørt...

Og arkivet kunne jo vært veldig mye bedre markedsført og tilgjengeliggjort enn det er i dag. Bare noe så enkelt som «Ibsen og hans menn», kan jo ikke koste mye å produsere, men er helt fantastisk å se på! Og dette gjelder jo også til en viss del hvor mye verdi landet får ut av at et teater setter opp en forestilling — hvis det også får et digitalt «etterliv».

Man må også tenke litt langsiktig! Jeg sitter nå og ser programmer på TV og radio-arkivet fra de siste førti årene, dokumentarer om Wergeland, radioteater og fjernsynsteater med Ibsen og greske tragedier... Hvis man investerer i å lage en fem-timers dokumentarserie om Grieg så har man det i de neste 40 årene! Men alt preik og easy listening er helt ubrukelig dagen etter at det har blitt sendt første gang.

Jeg syntes også både Skam og Team-Pølsa er bra TV som trengs. Men hvordan kan vi fortsatt bevare det mye bredere samfunnsoppdraget til NRK? Selv om folk kan engelsk og noen kanskje kan høre på en kul historiepodcast fra England, kommer de aldri til å gjøre Jon Fosse, Grieg, hardingfele, eller 1814 som oss. Og det er fortsatt norsk som er kjernespråket for læring og forståelse for de fleste i Norge.

Det som er produsert, men innelåst

Det virker litt som om offentlige institusjoner som NRK har gitt opp litt sin rolle som formidler av høykultur... Det er jo en tragedie at Fjernsynsteateret er nedlagt — uansett hvor mye jeg betaler kan jeg ikke få tilgang til å streame moderne forestillinger.

Lurer på hvor mange skoler som har tilgang til Applaus Scene — der legges det ut en del opptak av moderne forestillinger, for eksempel den veldig interessante versjonen av Peer Gynt som Riksteateret hadde med Anders Baasmo. Jeg skrev til både Riksteateret og Applaus Scene og ba om å få betale for å se denne forestillingen... Helt sinnsykt at når alt arbeidet er gjort, og den allerede eksisterer, og forestillingen ikke spilles lenger, så er det fortsatt umulig for folk utenfor skoler å få tak i den...

Jeg bønnfalt dem om å få tilgang til Peer Gynt med Riksteateret, mot betaling, men uten å lykkes — måtte til slutt reise til Oslo for å få se den i et framviserom på Nasjonalbiblioteket — den er jo kjempebra og burde være tilgjengelig for alle!

Fantastisk at det er tilgjengelig for skoler — men foreldre har ikke mulighet til å se dette sammen med ungdommene sine hjemme, eller se det selv, uansett hvor mye de er villige til å betale for det... Så bortkastet, når alt arbeidet tross alt er gjort, både med forestillingen, og filming/redigering etc.

Jeg syntes også NRK er dårlige til å ta vare på den enorme kulturarven de tross alt sitter på. Så jeg laget en side der jeg prøver å gjøre Fjernsynsteater, samt programmer om kunstnere, og etterhvert også opera/ballett/symfoni mye mer tilgjengelig: kulturbase.no.

Fra brev til en skribent i Minerva (juli 2024), teatersjefen ved Teater Innlandet (august 2024), en religionshistoriker ved Høgskolen i Innlandet (desember 2024), en litteraturkritiker i NRK (februar 2025), en produsent av teater og opera for TV og en tidligere stortingspresident (april 2025), kulturredaktøren i Morgenbladet (november 2025) og redaktøren i Periskop (desember 2025)

Videre om dette: Teksting i salen · Fjernsynsteater til klokka to

For noen år siden var jeg og kona på Kreta. Vi gikk inn i et kastell, mest for å unngå den brennhete sola, og jeg leste litt på en plakat på veggen. Det stod om araberne som erobret øya på 800-tallet, de venetianske befestningene, det osmanske riket. Og jeg tenkte: vent — jeg har jo lest om alt dette. Flere bøker. Lært noe på skolen, kjenner igjen ordene. Men jeg klarte ikke å plassere noe av det i tid, eller forklare hvordan tingene henger sammen. Alt var like vagt.

Jeg følte meg så utrolig dum — hvordan kunne jeg, som teoretisk sett veldig høyt utdannet nordmann og europeer, stå her og ikke ha peiling om noe så elementært...

Siden da har dette irritert meg. Jeg leser hele tiden — bøker, lytter på podcaster mens jeg går langs Mjøsa, ser dokumentarer med kona, leser historiebøker for sønnen min. Men en uke senere? Borte. Det er som å fylle vann i en sil.

Metoden jeg endte opp med

Følt at den eldre historien ikke er så relevant, men også at det bare er en grøt i hodet mitt (vikingetid, Konstantinopel, korstog, svartedauden, kolonialisme — alle ord jeg vet litt om, men ingenting henger sammen i noe system), og at det er håpløst å vite hvor man bør starte. Men så kom interessen for gresk, og antikken, og det er jo ikke noe dumt sted å starte.

Fra et brev til en gammel venn i Klassekampen, desember 2025

Fra nyttår var forsettet mitt at jeg ville prøve å endelig få litt kontroll over historie — jeg følte fortsatt at jeg ikke hadde noen «tidslinje» i hodet som ga mening... Det siste halvåret har jeg lest masse, både historiske romaner, originaldokumenter på latin og gresk, Wikipedia sider — alt mulig, og nå føler jeg at jeg har en slags oversikt over hva som skjedde mellom 0 og år 1000, i allefall nok til at det gir mening å lese historiebøker og lære nye detaljer, fordi man har en oversikt over hvor det passer inn...

Jeg velger meg noen nøkkelepisoder i historien, som for eksempel Alexander den Store eller 1814, og så setter jeg meg inn i det øyeblikket på en så rik måte som mulig med filmer, podkaster, historiske romaner, kart og kunst fra den perioden.

Jeg elsker å dykke dypt ned i «kaninhull»... Jeg kan for eksempel lese tre historiske romaner om Karl den Store på tysk, eller jeg kan fordype meg i franske tragedier på 1700-tallet, og ikke bare lese om dem, men også lese dem (og se dem).

Og jo flere fakta jeg husker nå, jo flere kroker har jeg neste gang jeg leser om noe lignende, jo mer lærer jeg og jo mer gøy er det.

Jo mer man kan, jo mer spennende og interessant er det å lære nye ting.

Så nå har jeg begynt å systematisk lese meg opp, og selvfølgelig er det slik at jo mer man kan, jo morsommere er det å lære mer... (Og vi har jo også bedre forutsetninger for selvstudier i dag enn noengang, om det er Youtube videoer eller podcaster, eller det faktum at vi har gratis fjernlån på biblioteket fra hele Norge, inkl. universitetsbiblioteker etc).

Med barn

Har akkurat begynt å lese Odysseen (en adapsjon) for sønnen min over frokostbordet... mens jeg leser Pollestads oversettelse selv.

Alt som blir listet på lista har jeg faktisk lest med sønnen min (noe av det har jeg lest høyt hele boka, oftere er det at jeg leser litt høyt og han leser videre alene). Vi starter med å lese høyt, og så blir boka tatt med og lest videre i.

Teater egner seg godt til høytlesing, med litt dynamisk stemmebruk etc. Det egner seg også flott som gjenfortelling — jeg har gjenfortalt mange teaterstykker mens vi har gått tur i skogen (lettere enn å gjenfortelle en roman!).

To ting folk ikke vet at de har

Vi er så heldige at vi faktisk har tilgang til alle disse bøkene — noen ganger er de i magasinet, alltid er de tilgjengelig på fjernlån, fra hele Norge, inkl. universitetsbiblioteker. Men man må vite at de finnes!

Her i Hamar har de haugevis av bøker på gjenbruksstasjonen til 1 kr stykke, på bare et par måneder har jeg klart å bygge nesten komplett samling av eldre norsk litteratur — Ibsen, Kielland, Bjørnson etc etc. Så det at man ikke har råd til å kjøpe bøker er i allefall ikke en unnskyldning for ikke å ha bøker stående hjemme lenger... (Dessverre er jo dette pga at det er så mange som kvitter seg helt med bokhyller for å ha «clean design» etc).

Fra et brev til en gammel venn i Klassekampen, desember 2025

Men for all del, la oss satse på de voksne! Hvor er kunnskapsstrategien for de voksne? Jeg har i voksen alder bestemt at jeg vil lære meg mer om klassisk musikk, om teater, om litteratur. Jeg vil lese Wergeland og forstå ham... Hvor går jeg? Hvor er universitetene som har spennende forelesningsrekker som de streamer? Hvor er NRK-programmene med diktopplesning? Hvor er Fjernsynsteateret? Kulturskole for voksne?

Mer generelt skulle jeg ønske det var flere muligheter for voksne til å lære å verdsette/forstå kultur mer systematisk. Det er jo mange eventer og foredrag etc, men veldig få kurs, eller muligheter for fordypelse. Og det gjelder både digitalt og lokalt. Hvilke universitet i Norge er det som legger ut en hel forelesningsrekke om kunsthistorie, litteraturhistorie? Fått en serie med Thomas Hylland Eriksen om antropologi... Mange utenlandske universiteter gjør det, og har ambisiøse radioprogrammer med mange episoder. (Norheim og Hoem fortel litteraturhistoria var et flott initiativ, men alt for kort). Elsker framgangsmåten med å fokusere på en tekst i hvert program, å lese opp deler av teksten, ha musikk etc.

Fra et brev til en litteraturkritiker i NRK, februar 2025

Faktum er at vi har mange voksne — de fleste — som ikke vokste opp med og som ikke føler seg hjemme på et voksenteater, på en konsert med klassisk musikk, på opera, med å lese eldre eller mer litterære bøker, etc. Og jeg har blitt veldig interessert i hvordan vi kan både motivere og hjelpe folk til å ta det steget i godt voksen alder.

Tre ting

Digital tilgang til «høykultur» (teater etc), mer klassisk læring i skolen, og hvordan man kan øke interessen for det blant folk. Jeg lurer både på hva som kan gjøres politisk, hva gir det mening for et politisk parti å mene noe om, hva kan man gjøre gjennom organisasjoner, etc.

Fra et brev til en politisk redaktør, januar 2025

Tre spørsmål til Hamar

Så jeg tenker på hva man kunne gjort politisk her. I hodet mitt svirrer en tanke om «kulturskole for voksne», men jeg har ikke utviklet den videre...

Lærings- og lære-bort-festival

Har også en del ideer jeg har tatt med meg fra andre steder vi har bodd, om ting som kan gjøres i Hamar.

For 14 år siden var jeg på en «learning festival» i Barcelona. I tillegg til å diskutere creative commons og samarbeidsteknologi var det fokus på «lærelyst» og «lære-bort-lyst» — ideen er at alle har noe de kan lære bort... jeg kunne lært bort alt fra å sjonglere, lage en webside, til å synge en sang på kinesisk, eller bake surdeigsbrød. Tenk på hvor mye kunnskap og evne vi har i Hamar, som aldri blir anerkjent. Å lage en «lærings og læring-bort-festival» hadde vært en drøm... kanskje Hamar er for liten. Men kanskje ikke. (Og man må ikke være ekspert — det kan også være folk som vil lære om noe, og finner andre som også vil lære, og lærer sammen — impromptu studiesirkel støttet av biblioteket.)

For eksempel ludotek — i Lausanne, der jeg bodde, er det 7 lekebibliotek! Delvis subsidiert av kommunen og frivillig har de tusenvis av høykvalitetsleker som kan lånes for en billig penge... Burde passe bra inn i Hamar gitt både Resirkula og Bua.

Eller hva med «Nuits des débats» — en kveld i Paris der ordføreren inviterte alle til å organisere debatter. Den kvelden da det var hundrevis av debatter i pubber, på biblioteket, hos Røde Kors, i kirken... Det eneste ordføreren gjorde var å legge til rette for det å publisere. Hamar er mindre enn Paris, men tenk om man kunne fått igang noe slikt som handlet om å delta og skape, og ikke bare konsumere (kultur, musikk, museer)...

En ting jeg generelt virkelig savner er et slags tverrpolitisk ideverksted for Hamar… En workshop der man virkelig kunne få så mange ideer ut som mulig om hva som gjør Hamar til en bedre by (kunne vært fokus også selvfølgelig, kultur, utdanning, entreprenørskap) — også sammen grave seg ned litt i ideene — hva skal til, hva hadde vært første steg, hvem kan man samarbeide med, hvor kan man søke om støtte, hvordan kan man framme forslag… Bedre enn å skrike mot hverandre på Facebook!

Fra et brev til en kulturarbeider i Hamar, april 2024

Kinoen

Det jeg tenkte da var at det hadde vært utrolig kult om det var en gruppe mennesker som gikk for å se den filmen, og så samlet seg etterpå til et glass øl eller vin og diskuterte... Kanskje til og med guidet av noen med litt peiling som holdt en liten innledning eller noe...

Et av mine beste minner, og der jeg begynte å bli interessert i film som medium, var da jeg var student i Lund i Sverige. De har en repertoar-kino med en sal som er helt fantastisk. Det kostet noe som 600 kr for et semester å få ubegrenset tilgang, og da valgte de kanskje tre regissører per semester og viste masse filmer av de — med et veldig detaljert programhefte som ga deg masse informasjon om regissøren og filmene.... Det å få sett en hel rekke med Peter Greenaway filmer, og Chen Kaige, Fellini etc, var helt fantastisk — både å få oppleve dem i kino, og det å se mange fra samme regissør etter hverandre.

Nå har jeg akkurat vært på Lillehammer Kino og sett Mahlers 8. symfoni. Fantastisk! Var veldig nysgjerrig, både på musikken (er relativt fersk med å utforske klassisk musikk) og opplevelsen av å se en symfoni på kino. Men det fungerte som bare det (bortsett fra de som satt bak meg med stort popcorn-beger. Godt voksne mennesker. Makan. Det er symfoni liksom).

Det burde jo egentlig være veldig mange i Hamar som er interessert i dette, så mange som er involvert med janitsjar, som driver med teater, gamle folk som går på Kulturhuset etc. Tror det er mange som ikke får det med seg, også er man kanskje litt uvant at man i det hele tatt kan gå på kino og se opera etc... Før man ser en opera kan man jo lese om den, dele interessant informasjon etc, noe som kan gjøre det mye mer spennende å gå å se... Evt hadde det vært interessant å tilby et slags «scene-abonnement».

Radioen

Jeg liker å høre på klassisk radio i bilen, men det er jo ufattelig hvor mye mer ambisiøse utenlandske kanaler er når det gjelder å lære opp lytterne sine... Jeg hører på en serie med 9 timeslange episoder om «Dante in musica» fra italiensk radio, som tar meg gjennom forskjellige perioder og hvordan Dante har blitt tolket... De har også en serie med «Lyd fra århundrene», og mange andre slike dypdykk og tematiske serier...

Seriene: Dante in musica, Rete Toscana Classica · Alle otto della sera, Rai Radio 2, hele arkivet

Hva med en serie med programmer som introduserer norsk folkemusikk gjennom tidene? Systematisk? Eller Grieg — jeg vil gjerne høre fire timesprogrammer om ham. Romantikken i utlandet og hvordan den påvirket Norge... Nå som mye høres på podcast og det er en sult etter lengre og dypere programmer tror jeg slikt kunne vært populært.

Og hvis man ikke vokste opp i en kunstnerfamilie, hvordan skal man lære om musikkhistorie — både klassisk og folkemusikk? Fint at man kan finne alt mulig på Spotify, men hvordan kan man lære? Bli inspirert?

Studien som burde vært gjort

Jeg er veldig fascinert over hvordan folk mottar sin «kulturelle dannelse» eller kulturelle kapital... Ser rundt meg på de som sitter på en Ibsen-forestilling i Oslo, på filharmonien... Folk som går på operaen... Det hadde vært veldig fascinerende å gjort en studie der man jobber seg bakover. En ting er selvfølgelig demografi og sosial klasse etc, men det hadde vært veldig interessant å gjort noen dybdeintervjuer om hvordan folk kom inn i det — hva de hadde med seg fra skolen, fra korps, fra TV, fra internett, fra familien... Finnes det noen i Norge som forsker på slikt?

Ja vi er et lite land, men vi er rikt, med store offentlige institusjoner, universiteter og mediehus, og et objektivt sett ganske stort kulturbudsjett.

Videre om dette: Voksne nybegynnere

Som forelder er min følelse etter foreldremøter alltid: Hvorfor får jeg vite mye mer om faglig plan og progresjon på foreldremøte i fotball, korps og kulturskole, enn på selve skolen? Inntrykket er at det kun snakkes om 17. mai-komité og mobbing i friminutter, men ingenting om faglige mål for året i de forskjellige fagene.

Vi har tigget og bedt om å få mer informasjon på foreldremøter og på oppfølgingssamtaler, men ingenting har hjulpet. I følge ukeplanene skal de jobbe med tema middelalderen i fire uker! Det er alt vi får vite! Det kan jo bety utrolig mye forskjellig. Vi har kjempelyst til å diskutere over middagsbordet, finne noen bøker på biblioteket, finne noen interessante filmer å se sammen, kanskje dra på et museum... Men er det føydalismen, vikingene, stavkirker, Karl den Store, den høviske hoffkulturen med riddere, korstogene?

Ikke et kvidd.

Så sier man kanskje at det er ikke alle familier som gidder/har tid til det. Men jeg syntes jo det er patetisk hvis man skal ha det som grunn til at man tar vekk muligheten fra familier til å gjøre slikt.

Læreboka som ikke finnes

Et konkret problem hos oss har vært matteoppgaver som kommer hjem som løse kopier, uten en lærebok som viser hvilken metode elevene har lært. Når vi prøver å hjelpe, forklarer vi på en annen måte enn skolen; han forstår ikke vår metode, og vi har ingen mulighet til å finne tilbake til skolens. Dermed ender en helt vanlig lekse i tårer og frustrasjon — helt unødvendig, og utrolig bortkastet. Jeg hører det samme fra venner med barn på andre skoler: Foreldrene vil gjerne hjelpe, men mangler både forklaringen, oversikten over progresjonen og et felles sted å slå opp.

Hadde det vært en lærebok der vi faktisk kunne sett hvordan noe ble forklart, og kanskje til og med ekstra-oppgaver vi kunne bedt ham gjøre, som noen som visste hva de gjorde, hadde laget, så hadde vi nærmet oss. Men det har vi altså ikke... Nå har jeg gått på universitetet i Innlandet og lånt med meg mattebøker for femte trinn, men det er jo krise at foreldre skal drive på sånn...

Det jeg ser hjemme og hører fra venner med barn på forskjellige skoler, er ikke først og fremst et overskudd av faglig press, men mangel på synlig progresjon og konkret innhold. Foreldre forteller om mange aktivitetsdager og lange perioder med brede temaer, uten lærebøker eller tydelig oversikt over hva elevene skal sitte igjen med.

Han fortalte at han hadde gitt en presentasjon av Brahman i KRLE. Så jeg spurte hvordan det foregikk — læreren hadde vist en powerpoint med alle gudene og han hadde valgt den. De hadde ikke fått gå på biblioteket eller finne strukturert info, i stedet hadde de googlet. Han hadde funnet en Wikipedia side, men den var vanskelig å forstå. Så han spurte ChatGPT... Og så lagde han noen slides.

Hurra for norsk skole. Men er dette pågrunn av nyliberalisme eller human kapital eller noe annet foucauldiansk?

Fra et brev til en lærerutdanner ved Høgskulen i Volda, oktober 2025

Har akkurat gått crazy og lastet ned masse greske lærebøker... gleder meg til å lese, både for å øve på gresk, men også fascinert av hvordan forskjellige land organiserer informasjon. (masteren min var i sammenlignende internasjonal utdanning)... Førsteinntrykket er at det er veldig mye bedre strukturert og interessant enn mye av det som gjøres i Norge... Skal prøve å finne noen tyske, franske, italienske etc lærebøker også. Kanskje noen svenske fra Finland!

Fra et brev til en skribent i Minerva, juli 2024

Det er nok andre avveininger og muligheter på ungdomsskolen enn barneskolen, samtidig som jeg fortsatt mener at en godt strukturert lærebok (det er jo et av problemene — ikke nødvendigvis at de som er på markedet i Norge nå er så veldig gode) kan være veldig nyttig når man skal lære seg et avansert fag for å få oversikt og progresjon etc. Men selvfølgelig, veldig gode lærere og motiverte elever betyr jo også veldig mye.

Fra et brev til en lærer ved Humanistskolen i Oslo, desember 2025

Læreplanen som foreldre kan lese

Jeg syntes læreplaner er veldig spennende, og jeg syntes at Norges nasjonale læreplaner er ufattelig dårlige... De sier jo nesten ingenting, er vanskelig å finne og få en god oversikt etc... I hele norskfaget fra 1–12 trinn nevnes ikke et eneste kunnskapsmål — du skal kunne lese litteratur i forskjellige sjangre, men ikke nevnt at du bør kunne redegjøre for de viktigste norske forfatterne, forskjellige historiske perioder etc etc.

Sammenlign det med læreplanene fra Quebec og Ontario som jeg nettopp tittet på. Begge er lette å finne og fokuserer på å kommunisere med foreldre like mye som lærere. Elsker måten de har framstilt læringsmål i Quebec — sortert i konsepter, og viser når det blir introdusert, og hvordan det gradvis blir innøvd, automatisert etc. Tenk om man fikk utdelt sånne for hvert fag på første foreldremøte (i stedet for å diskutere 17. mai komite!).

Jeg sjekket også Læreplan 97 siden jeg hadde hørt at den var mye mer kunnskapsbasert, men også at lærere klaget fordi den var for detaljert. Den finnes kun som skann på nb.no. Men jeg syntes den så veldig mye bedre ut enn dagens — og den sier jo bare «lese forfattere som X Y Z» så det er fortsatt fleksibilitet for lærere... Men det er jo i allefall litt ambisjon på norskfaget...

Foreldrevakt i klasserommet

Jeg var foreldrevakt på korpset i går. Etter å ha hjulpet til med å sette ut stoler, hysjet litt på noen overaktive unger og satt ut frukt til pausen, satt jeg mest og hørte på. Veldig morsomt å få lov til å være med å observere hvordan dirigenten jobber med barna våre, og også hvordan de oppfører seg... Jeg er jo også på nesten hver fotballkamp og har også overvært fotballtreninger. Nøyaktig det samme, veldig interessant å se hvordan treneren jobber med barna, og hvordan de oppfører seg.

Og det at vi har en bedre forståelse for hva barna skal lære, hva de sliter med, og hvordan trener/dirigent jobber med dem, gjør også at det er lettere å støtte dem hjemme når de trener, snakke om ting over middagsbordet etc.

Det slo meg at det hadde vært ganske interessant om man hadde muligheten til å være «foreldrevakt» i et klasserom også. Jeg har ingen anelse om hvordan timene på skolen faktisk forløper, hva som er «dynamikken», om de er bråkete eller rolige, hvordan læreren forklarer, hva de jobber med individuelt. Det hadde vært litt morsomt og interessant. Og kanskje hadde det hjulpet oss til å gi bedre støtte hjemmefra...

Hva kan man gjøre?

Det jeg ikke helt forstår er hvordan man skal endre dette fra øverste hold? Hva kan politiske partier kreve? En mer kunnskapsfokusert og konkret nasjonal læreplan? Hva annet kan man gjøre? Alle vil ha mer penger, men det alene kommer nok ikke til å endre så mye.

Hver gang jeg spør lærere (selv folk som er aktive i MDG) får jeg høre at største problem er at politikere blander seg for mye i skolen, og at de må komme seg ut og la lærere være lærere... Sorry, I don't buy it! Det er for lettvint...

Men det tenker jeg er en umulighet uansett, selv om jeg også forstår at det er frustrerende om det kommer reformer hele tiden.

Fra et brev til en lærerutdanner ved Høgskulen i Volda, oktober 2025

Jeg skjønner at det er visse ting som er vanskelig å vite for de som ikke er lærere, samtidig er det for lettvint å si at alle andre må holde kjeft. Det er også lett å bortvise mine eksempler med at det er anekdoter fra en spesifikk skole, men det er jo nettopp problemet når alt er så fragmentert — når man ikke har en klar læreplan, eller bøker/ressurser som brukes av mange — da er det jo umulig å danne seg noe bilde av hva som faktisk skjer i klasserom i Norge?

Hvilke påvirkningspunkter finnes det? Men jeg vet ikke... hva kan man få gjennom i et budsjettforslag? Ved å ha utdanningsministeren? Kan man gjøre noe gjennom fagforeninger? Gjennom lærerhøyskoler? Kan man direkte påvirke lokale skoler? (Vi har jo ikke valg til school board som i USA, og kanskje det er like greit men...) Finnes det noen tverrpolitiske organisasjoner i Norge som jobber i denne retningen?

Har veldig lyst til å finne andre i Norge (tverrpolitisk eller utenompolitisk) som vil snakke om hva barn burde lære på skolen etc. Det nærmeste jeg har kommet hittil er en Facebook gruppe som heter «Lærere for evidensbasert undervisning».

Fra to brev til skribenter i Minerva, august 2025 og juli 2024

Utrolig spennende de mulighetene dere har med en skole som er bygget fra scratch — med lærere og elever som alle til en viss grad kjøper ideen. Det er jo noe helt annet enn å prøve å få til endring i det store skolesystemet... Jeg snakket om at vi i Norge både burde være flinkere å lære av skoler i andre land (og innsiktene til folk fra andre land som er foreldre/jobber i Norge), men også av de alternative og friskolene... Jeg har veldig lyst til å intervjue noen fra Steiner og Montessori, høre hva de har å fortelle, utfordre dem litt... Også IB-linja på Elverum eller Gjøvik, Wang toppidrett...

Fra brev til en lærer ved Humanistskolen i Oslo, desember 2025 og mars 2026

Sorry for at jeg må rante, men det er altså frustrerende å være foreldre i Norge i 2025 ;)

Videre om dette: Læreplaner foreldre kan lese

Da jeg var liten «vokste jeg opp» på folkebiblioteket i Hamar, og i dag har vi et flott bibliotek som vi trives godt i. Mye spennende bøker som er utstilt i hyllene etc, men bortsett fra noen klassikere som Roald Dahl, er de aller fleste bøkene skrevet i de siste par årene. Men vi har jo en utrolig arv av flotte barnebøker, og voksenbøker som fungerer bra for barn. Vi er så heldige at vi faktisk har tilgang til alle disse — noen ganger er de i magasinet, alltid er de tilgjengelig på fjernlån, man kan sjekke dem ut på nb.no som har scan av alt mulig etc. Men man må vite at de finnes!

Bøker kan man bare låne på biblioteket, og i Norge er vi jo så heldige at vi kan få fjernlån fra den minste bygd (hvis man vet hva man vil lese).

Et brev om skriving, april 2024

Sendte akkurat et brev til mitt lokale bibliotek, der jeg oppfordret til å fokusere litt mer på skriving. Føler at hele det norske samfunn prøver å jobbe sammen for å få barn til å lese mer — som er fantastisk, men det er veldig lite fokus på skriving...

Jeg har sett etter steder hvor barns skriving kan bli publisert, men det eneste jeg fant er et nynorsk barneblad... (Heller ingen skrivekonkurranser nasjonalt som jeg kunne finne). Jeg har lett etter sommerleir eller kulturskoletilbud rundt skriving (vi har korps, mini-Picasso etc, men ingenting rundt skriving eller lesing)... Jeg syntes det er ganske utrolig.

Et tomt rom med bøker

Jeg elsker biblioteket over alt på jord, men har et litt komplisert forhold til bibliotekarer. Jeg hadde en lesesirkel der vi leste klassiske tekster (for voksne) som møttes hver uke, åpen for alle. Men biblioteket nektet å inkludere det på lista over ting som skjer i biblioteket hver uke, fordi de ikke har «kapasitet til å promotere private initiativer»...

Jeg har også nylig merket meg to innlegg i Bok og bibliotek fra bibliotekarer — det ene som var sterkt kritisk til et initiativ med å utvikle en frivillig lesevenn-ordning der eldre kan dra til barnehager og bidra med høytlesning, fordi «de er jo ikke profesjonelle», og den andre som var kritisk til å bruke penger på meråpent i Oslo, fordi «uten bibliotekarer som er trent i formidling så er det jo bare et tomt rom med bøker i»... (joda, men når familier faktisk har mulighet til å bruke biblioteket på en søndag så fyller de det med noe mye mer)...

«Et tomt rom med bøker» er faktisk noe fantastisk og ikke noe å kimse av.

(Og dette handler ikke om skolebibliotekarer, som burde prioriteres mye høyere! Men når det gjelder voksenbiblioteket så er det viktigste for meg faktisk at det er tilgjengelig, åpent, og har godt utvalg bøker... Alt annet er ekstra og bra.)

Magasinet, fjernlånet og gjenbruksstasjonen

Jeg har startet en liten liste på barnebøker som ikke alltid står framst i hyllene på biblioteket, noen må du ned i magasinet for å finne, eller bestille på fjernlån. Men de kan utvide horisonter, med nytt innhold, litt mer litterært språk, litt eldre språk, og også hjelpe til å bygge litterære referanser. Barn vil ikke oppdage disse av seg selv, men må få litt hjelp. Lista →

Sønnen min har lest barneversjon av Odyssen, og nå leser vi Arthurs legender sammen — begge måtte graves ut fra arkivet på biblioteket...

Fra et brev til teatersjefen ved Teater Innlandet, august 2024

På biblioteket har de ikke biografier fordi de ikke utgis lenger og «barn vil jo ikke ha gamle bøker»... men vi fant 10 «historien om» på Resirkula til 1 kr stykket. Nå leser vi en barnebiografi av Shakespeare sammen (disse er helt fantastiske, men de finnes ikke på biblioteket! Men blir gitt bort gratis på Resirkula).

Jeg bestilte mye rart fra biblioteket.

Videre om dette: Fjernlånet: man må bare vite at det finnes

Kort fortalt — jeg har alltid tenkt på meg selv om en som elsket å lese, lære språk, lære om samfunnet... Har reist mye, tok doktorgrad i pedagogikk, tenkte at jeg var ganske informert.

Heraklion

Men for et par år siden var jeg med familien på Kreta, for første gang. Det var ment som en ganske avslappende reise, men vi måtte jo innom noen steder, som fortet i Heraklion. Jeg stod der og så på de meter-tykke veggene og leste om at det hadde vært beleiret i tretti år (nest lengste beleiring i verden stod det, vet fortsatt ikke hvor den lengste var — prøvde å forestille meg hvordan det var å vokse opp innenfor de murene, leve et helt liv i beleiring — måtte jo være en fascinerende historisk roman!), jeg leste om Venezia, om det Ottomanske riket...

Og jeg fikk et slags sjokk... jeg hadde bodd og studert i Nord-Italia i to år, vært i Venezia mange ganger, men aldri visst at Venezia hadde «kolonier»! Og det Ottomanske riket... det var et ord jeg hadde hørt, men det sa meg så utrolig lite... Var det det samme som Konstantinopel? Var Konstantinopel egentlig i Istanbul, eller et annet sted i Tyrkia? Når var det? Samtidig som Romerrike?...

Fra et brev til en skribent i Minerva, juli 2024

Jeg ble veldig fascinert av ideen om det greske språket, med en så gammel sammenhengende historie, som nå blir talt av like mange som det bor i Sverige... mens det er hundrevis av millioner av mennesker som snakker en etterkommer etter latin... Og jeg begynte å lære meg gresk. Først var meningen bare å lære moderne gresk — jeg kjøpte meg bl.a. Sofies Verden på gresk og begynte å lese den i parallel med en norsk utgave. Men mens jeg søkte på nettet etter ressurser for å lære gresk, havnet jeg jo veldig fort i fora der folk lærer og deler ressurser om gammelgresk... Og jeg ble trukket inn av entusiasmen og de flotte læremidlene de delte... Og når man først begynner å henge i slike fora er jo veien kort til latin, og jeg datt ned i den fella også...

En av de mest interessante temaene jeg har funnet når jeg har dukket ned i «the classics» har vært konseptet om «resepsjon» — noe jeg ikke visste var en ting man kunne forske på. Jeg syntes det er utrolig fascinerende å se på hvordan kulturer i forskjellige tider har reagert så utrolig forskjellig på ting som greske myter, Homer, latinske poeter etc (og bygget på dem — i litteratur, billedkunst, musikk etc)...

Det var faktisk interessen for hvordan latinske og greske tekster hadde hatt innflytelse på litteratur de siste 1000 årene (forskjellige resepsjonshistorier f.eks. Simon Goldhills «Who needs Greek» som er helt fantastisk), som gjorde at jeg ble interessert i «klassisk litteratur», etterhvert teater, og tilslutt opera...

Fra et brev til en professor i klassiske fag ved NTNU, januar 2025

Og gjennom alt dette begynte jeg plutselig å interessere meg for klassisk «nyere» kultur (for meg er alt som er mindre enn 1000 år gammelt «nyere» ;))... Når man ser på hvordan Shakespeare var så influert av oversettelsen av Ovid som kom et par år før, følger linjene tilbake til Chaucer (som er veldig morsomt å lese for en nordmann som kan fransk og litt latin!), Dante etc... Og plutselig leser jeg Dante, Shakespeare, og Ibsen... Ibsen er jo fantastisk!

Teater

Jeg har alltid tenkt at teater er kult, og i tillegg til mye barneteater med sønnen min har jeg fått med meg en forestilling her og der, i forskjellige land. Men det har stort sett vært moderne stykker, som man ser en gang uten kontekst, og etterpå tenker man «det var interessant» eller ikke... Men ikke noe mer.

Mens nå har jeg begynt å faktisk grave meg ned i for eksempel Shakespeare — godt hjulpet av helt fantastiske Youtube kanaler og podcaster som forklarer og lærer meg det som jeg aldri fikk lære på skolen... samt fantastiske digitale opptak av forestillinger etc. Plutselig ser jeg tre forskjellige produksjoner av Macbeth, har streaming abonnement på både National Theater og The Globe, leser teksten til stykket...

Det samme med Ibsen... Og det viser seg at selv de stykkene jeg trodde jeg kjente til, kjente jeg egentlig ikke ordentlig til... Jeg trodde jeg visste hvem Peer Gynt var, men har visst aldri sett hele stykket før nå — det er jo fantastisk! Så mye filosofi og ting å tenke på...

Jeg leste mitt første skuespill (siden ungdomsskolen) i april 2024, og siden det har jeg lest mange og syntes det er kjempegøy.

Fransk drama, via en bok fra 1860

En gang jeg søkte etter noe om Ibsen kom jeg over en bok kalt «Norsk litteratur fra 1814 til våre dager», skrevet i 1860. Den måtte jeg selvfølgelig lese! Den begynte litt før 1814 med det norske selskap, Zarine som en dårlig etterligning etter Zaire, Kjærlighet uten strømper etc. På dette tidspunkt hadde jeg ikke hørt et ord om noen av disse hverken litterære retninger eller personer. Men nysgjerrigheten ble vekket!

Nå er jeg så heldig at jeg leser fransk og tysk ganske bra. Så jeg måtte jo avgårde å lese både Zaire av Voltaire, og Zarine av Nordahl Brun. Samt Kjærlighet uten strømper. Altsammen meget fornøyelig og interessant... Så kom jeg over Michael Rosings reisedagbok fra 1788, da han tilbragte 6 måneder med å reise rundt i Europa og besøke forskjellige teatere. Utrolig interessant — når han skildrer at han går rundt i Versailles et år før revolusjonen, ga det meg nesten frysninger!

Så ble jeg mer interessert i fransk drama, jeg så Phèdre på National Theatre (streaming), og fant så Ina Madelene, med fransk TV-arkiv. Jeg endte med å lese Phèdre, Bérénice og El Cid og se alle på fransk fjernsynsteater i svart-hvitt. Herlig! (Selv «hallo-mennene», med store briller, som seriøst og engasjert innleder før stykket er helt magisk syntes jeg).

Phèdre er også utrolig fascinerende — der kan man virkelig snakke om at den vestlige kulturen er en dialog, som Mortimer Adler snakket om — du kan se Phaedra av Euripides, Phaedra av Seneca, Phèdre av Racine, og moderne tolkninger som Phaedra's Love av Sarah Kane, eller Phaedra av Simon Stone...

Jeg har blitt veldig interessert i klassisk teater — først Shakespeare og Ibsen, men nå leser jeg Racine og om hvordan det klassiske franske dramaet ble kopiert i Danmark (dels av nordmenn, som Nordahl Brun) — og det var jo ikke bare om greske temaer (som Phèdre) men også basert på Aristoteles tre enheter, etc... På dette tidspunkt ble jeg nysgjerrig på om noen i Norge forsket på slike ting. I de siste par månedene har jeg med stor interesse lest:

Alle har vært utrolig interessante. De har åpnet øynene mine for mange litterære verker jeg ikke hadde hørt om, og også gitt meg mange konsepter og måter å forstå verker på som jeg ikke hadde i det hele tatt, som ikke har noen formell bakgrunn.

Fra brev til en religionshistoriker ved Høgskolen i Innlandet (desember 2024) og en professor emeritus ved NTNU (april 2025)

Opera

Jeg har begynt å høre/se mye opera (digitalt), og der er jo nesten alle historiene basert på klassiske myter, og opera som kunstart var jo eksplisitt et forsøk på å gjenskape magien fra det greske teater, «oppfunnet» av humanister i Italia på 1600-tallet! Why did nobody tell me? Fantastisk å se det eldste stykket vi har bevart fra 1607 om Orpheus og Eurydice.

Men hvor mye mer fikk jeg ikke ut av den operaen der fordi jeg kjenner konteksten så godt — fra Illiaden, fra Odysseen, fra Orestiaden... (og fordi jeg kan fransk ;))

Så jobbet jeg meg framover, og ble interessert i hvordan litteraturen og kunsten har vært så påvirket av greske myter og bibelen, og latinske verk som Aeneiden og Metamorfosene, lest Shakespeare, masse Ibsen, Holberg, lest om det norske selskap i Danmark som førte meg til fransk klassisisme, opera (som jo var inspirert av greske tragedier da det ble «oppfunnet») førte meg til klassisk musikk... (Og i alt dette har jeg jo den fordel at jeg etterhvert snakker de fleste språkene i vest-Europa).

Og gjennom opera ble jeg interessert i klassisk musikk, noe som har ført til flere besøk i Oslo konserthus etc.

Fra et brev til en produsent av teater og opera for TV, april 2025

Det merkelige for meg er at gresk og latin har ført til en stor interesse for alt av klassisk kultur (noe er nok spesifikt for meg, men tror det er noe generelt her — som kan være et interessant poeng i forhold til hvorfor dette burde mer inn i skolen). Snakker ikke så mye om språkene i seg selv, selv om jeg syntes det er fantastisk morsomt, men det å forstå mer og mer av historien og de viktige tekstene og hvordan disse har hatt en så utrolig stor innflytelse på alt av åndsliv...

Videre om dette: Det hele startet med Kirsten Flagstad

Utrolig mange som aktiverer seg mot skjerm og det er jo fint, men hva er man for...?

Det er 100 000 foreldre som er med i en gruppe mot iPad i skolen (som jeg støtter), men hvor er foreldrene som ønsker å bidra til at barna deres får tilgang til mer kultur enn Bukkene Bruse på badeland?

Fra et brev til teatersjefen ved Teater Innlandet, august 2024

Det er jo forøvrig fascinerende at i min omgangskrets så er det de som jobber med teknologi på høyt nivå, samt en del akademikere jeg kjenner, som er mest bekymret for tidlig bruk av skjerm. Mens de fleste vanlige familiene jeg kjenner lokalt ikke deler den bekymringen (og også gjerne har veldig mye mer avslappet forhold til bruk av skjerm hjemme).

Jeg er veldig bekymret for at det kommer til å bli et slags «motsatt» digitalt skille.

Før var man bekymret for at kun de velstående hadde tilgang til datamaskiner og internett, nå er det mer slik at kun de med høy sosial kapital eller hva man skal kalle det, faktisk klarer å være strenge med skjerm, fortsatt fylle huset med bøker, etc. Og ja, hva foreldrene gjør hjemme har mye å si, men da hjelper det faktisk ikke når man tvinger elever til å ha 1:1 iPad uten noen sperring fra første klasse, at de sitter på do i SFO tiden og spiller dataspill sammen uten at foreldre har noen kontroll, eller at ukeplanen og alle leksene kun er på iPad, slik at den jævla padden må opp hver eneste morgen før skolen — og når den først er oppe er det veldig lett å klikke seg videre, det vet alle vi voksne.

Hva forskningen faktisk så på

Har PhD i pedagogikk, og selv om jeg selv forsket på bruk av teknologi på universiteter, var jeg omgitt av folk som forsket på det på barneskole, var på mange konferanser etc.

For det første er det helt klart en «shiny» effekt — man får uttelling av nesten alt nytt man tester, fordi det er spennende etc, og de fleste studier er så korte at man ikke får testet hvordan det fungerer når folk har blitt vant til det.

I tillegg er det utrolig stor forskjell på hvordan «teknologi» ble brukt i nesten alle studiene jeg har sett, og det som skjer i norske skoler. De prosjektene som ble utført var ambisiøse, ofte med spesialskrevet software der alle elevene kunne samarbeide om utforskende læring, styrt av en lærer som hadde dashboard og analytics, og masse energi og motivasjon til å få til noe spesielt. Klart elevene likte det, og sikkert fikk læringsutbytte av det. Helt annerledes enn at hver person sitter på sin egen iPad og driver individuelle oppgaver — eller enda verre, at de leser en lærebok som PDF (garanterer at det ikke finnes studier som viser at det er mer nyttig! ;))...

Og tilslutt, et av de største problemene for foreldre er effekten av at elever har 1:1 iPad, har den i sekken på SFO, har den med hjem, det at iPad må opp av sekken på morgenen for å sjekke ukeplanen fordi den kun finnes digitalt etc. Dette har veldig stor innflytelse på familielivet, forholdet til teknologi, distraksjoner etc — men det er utrolig sjelden at forskere ser på slike ting i det hele tatt.

Hvis læreren har så dårlig tid skulle jeg mye heller at elevene satt og leste i noen bøker eller skrev noe på papir, enn at de satt i timesvis og bygde noe i Minecraft.

Hjemme

Vi har jo alltid vært veldig strenge med sønnen vår når det gjelder skjermtid etc. Og jeg tror jo det er en viktig grunn til at han liker så godt å lese — at TVen står i kjelleren men bokhyllene står i stua, og hele familien sitter og leser hver sin bok på kvelden, vi leser mye høyt etc.

Jeg tenker at en av ingrediensene er å ha foreldre som liker å lese, men også viser at de tør å utfordre seg selv litt, prøve noe nytt, lære noe...

Jeg har engasjert meg en del bl.a. i forhold til iPad (særlig det med at man har 1:1 iPad som sendes hjem med eleven hver dag fra 1. klasse). Veldig mye av debatten handler ofte om iPad eller ikke, praktisk eller ikke, men er på jakt etter mer grunnleggende diskusjoner om hva som faktisk bør læres i skolen, og hvordan det skal skje...

Fra et brev til en lektor og lærerutdanner ved USN, mai 2024

Videre om dette: Hørte aldri om Hirsch der

Invitasjonene slik de ble skrevet, mars 2025 – januar 2026 · lesekveldene er ikke i gang høsten 2026 · hva som skjedde, i tall →

Min egen bakgrunn er at jeg ikke har noen som helst klassisk teater eller litteraturbakgrunn — har alltid lest mye, men stort sett moderne ting og fagbøker. Det er kun i de siste par årene at jeg har blitt veldig interessert i mer klassisk litteratur, teater, opera etc. Det kan føles litt overveldende og skummelt i begynnelsen, men er jo fantastisk givende og verdifullt. Derfor hadde jeg lyst til å dele den entusiasmen med flere, og vise at det aldri er for sent å prøve seg på noe nytt som kanskje virker litt utfordrende og vanskelig. Og treffe andre som vil dele og diskutere, og lære sammen.

Det å lese skuespill er kanskje litt fremmed for noen, jeg leste mitt første skuespill (siden ungdomsskolen) i april 2024, og siden det har jeg lest mange og syntes det er kjempegøy. Og det er jo noe spesielt ved å lese høyt (ikke bare for barn!) og det å ta en tekst litt sakte, ikke skumme gjennom. Det er noe som gjør godt i sjela.

Så uansett om du hadde tenkt at det å lese et skuespill høres kjempegøy ut, eller om det virker veldig rart — ta en sjanse! Kom og prøv. Du kan få en rolle, eller bare sitte og høre. Ta med hvis du har, ellers trykker vi opp. Hvis du kommer til en opplesning, og så går på en forestilling, garanterer jeg at du får noe ut av det.

Til foreldrene i klassa · 14. mars 2025

Til foreldrene i klassen, mars 2025

Det snakkes mye om leselyst og hvordan vi kan inspirere ungene våre til å lese mer. Jeg har det siste året «oppdaget» teater og mer klassisk litteratur som godt voksen, og vil gjerne prøve å inspirere andre til å prøve noe nytt, samt lære av de som kan mye mer enn meg.

Så jeg har startet en liten gruppe Hamar scene- og litteraturvenner. I de neste par ukene skal vi lese tre forskjellige teaterstykker høyt sammen med Anders Kippersund — ja, voksne fortjener å få lest for seg, og være med å lese, de også! Bli med da vel. Ta en sjans!

Til foreldrene i klassen, 14. mars 2025

Odysseen

Invitasjonen til Odysseen-kveldene, høsten 2025

Odysseen og Illiaden er jo nærmest starten på litteratur i vesten, men ingen beskjeden start! Utrolig rike verk, både «plot», karakterskildringer, språk, metaforer... Man kan grave i det i en hel livsalder (og mange har gjort det). Det er også tekster som har blitt lest og kommentert kontinuerlig i 2800 år! Da Platon levde var de allerede 500 år gamle, som Shakespeare for oss...

Odyssevs, som etter den trojanske krig, som har vart i ti år, bruker ti år til på å komme seg hjem. Den opprinnelige road-movie, bare at den skjer på sjøen. Han blir holdt fanget av en nymfe, men gudene gir ham endelig lov til å reise hjem. Han må bruke kløkten sin for å flykte fra grotten til en kyklop med ett øye, men på veien derfra klarer han ikke holde seg fra å spotte kyklopen, som påkaller faren sin, Poseidon, havguden. Deretter blir veien hjem ennå mer farefull...

Også får vi kanskje høre om Atena som blir sendt som rådgiver til den stakkars sønnen til Odyssevs, som ikke har sett faren på 20 år og har huset invadert av beilere som spiser familien ut av huset, og vil gifte seg med moren. Hun ankommer som en mann kalt «mentor» som skal hjelpe ham. (Det er fra dette diktet vi har ordet «mentor»!)

Så hopper vi kanskje litt og følger den berømte episoden der Odyssevs finner seg sperret inne i hulen til den enøyde kyklopen, og med list klarer å overmanne kjempen, og komme seg ut av hulen — dette er faktisk litt Askeladden som kappåt med trollet-vibber.

Eller skal vi lese om reisen til dødsriket, der han treffer døde helter fra den trojanske krigen og andre kjente grekere? Eller da han må bli spent fast til masten mens skipet seiler forbi sirenene? Eller ... Den som kommer får se.

Petter Dass, Wessel, Kinck

Petter Dass husker jeg såvidt fra skolen, men han var en lystig fyr med inngående kunnskap til folkelivet nordpå. Nordlands Trompet er et veldreid dikt som bugner av humor og folkeliv, saltvann og fisketarmer.

Bli med og les da vel! Ingen lekse, kom som du er.

Hamar scene- og litteraturvenner · høsten 2025

Etter at vi så Tosca på kino møttes vi til å lese Johan Herman Wessel. Han var veldig morsom, ikke tro at klassikere bare handler om død og lidelse!

Jeg visste at Kinck var viktig for Refling Hagen, men jeg hadde såvidt begynt å dykke ned i Wergeland, så hadde ikke lest noe av Kinck ennå. Men teksten som ble lest var så intens, og fortettet med mening, at den ga umiddelbar mersmak. Jeg rakk å sjekke ut to Kinck-bøker fra biblioteket samme kveld.

Ingen av oss var spesielt godt kjent med moderne poesi (mer komfortable i antikken :)) og for meg føltes det å lese og få noe ut av den teksten mer utfordrende enn både Wergeland og Homer ;) Men villig til å prøve! Det er jo det gøye.

Høyt, eller hjemme?

Har vært med på en del bokklubber før, samt graduate seminars etc. Da er det jo basert på at man leser alt før man kommer og så bruker man tiden til å diskutere. Jeg ser jo absolutt verdien i å lese høyt sammen — man unngår at folk føler at de har mye hjemmelekse og ikke kommer forberedt, man får følelsen av å sakte ned å både se og høre teksten etc. Men jeg savnet litt mer tid til diskusjon av teksten, og også å bli kjent (litt av grunnen til at jeg var med er at jeg også ville bli kjent med andre som har samme «sære» interesser som meg)...

Om en gang i uka var for mye vet jeg ikke — det var jo ikke noe krav om at folk skulle møte opp hver gang, og jeg tenkte jo at jo flere muligheter det er, og jo mer regelmessig, jo mer sjanse er det for at folk kommer.

Jeg har i allefall fått lest mye og det kan jo hende vi kan finne måter å dra med oss noen flere på...

Videre om dette: Fra én til elleve

Sønnen min er 10, og en god leser — men hadde han bare holdt seg til barneavdelingen på biblioteket og det han får på skolen ville det jo kun gått i En pyses dagbok, Detektivbyrå nr 2 etc. Helt flotte ting det! Men når jeg har introdusert ting som Odysseen (barneversjon), vi har akkurat lest ferdig Kong Arthur myten av Rosemary Sutcliff, jeg har lest en del av dialogene i Peer Gynt for ham og fortalt om handlingen, han er helt forelsket i Erasmus Montanus og liker å prøve ut retorikk på skolekameratene sine «skal jeg bevise at man blir lykkelig av å drikke»? ;) — han syntes det er kjempespennende og givende.

Mens vi gikk i fjellet ville han at jeg skulle fortelle historier, så jeg gjenfortalte skuespill, bl.a. av Holberg — Erasmus Montanus, og Den vægelsindede. Han ble veldig fascinert av Erasmus Montanus — senere så vi hele stykket på fjernsynsteateret på NRK, og jeg hørte til og med at han prøvde seg med noe logisk argumentasjon med noen kamerater ;)

Og nå leser vi Aladdin av Oehlenschläger — gjendiktet... Han sa først at han ikke var interessert fordi han har sett filmen, men han ble fort fengslet ;)

Så mye dansk kultur i huset ;)

Den trojanske hesten

Fant en barneversjon av Odyssen til han, og han elsket den. Og allerede har han kommet over referanser til trojanske hester to ganger, og visst hva de refererte til! Nå leser vi om Arthur og ridderne av det runde bord.

Rosemary Sutcliff, på lista →

Vi har lest Odysseen i barneversjon, kong Arthurs legender av Rosemary Sutcliff, Michael Ende, biografier om Shakespeare og Lennon... Historiske romaner om riddertiden, Alexander den Store, Tidsreise-bøker «choose your own adventure», nå leser han en bok fra 1927 om en gutt som dro til sjøs... Og elsker den.

Einar Spang og de andre står på lista →

Opera med simultanoversetter

Vi valgte å begynne med komedier: tre Holberg-stykker på Fjernsynsteateret, Barbereren i Sevilla og Figaros bryllup. Jeg oversatte løpende mens vi så operaene, og det gjorde dem mye lettere å følge. Han liker også at jeg gjenforteller skuespill og historier — mens vi gikk i fjellene i Sveits fortalte jeg Antigone, the Knights Tale fra Chaucer, og myten om Theseus og minotauren.

Jeg har også sett tre operaer i opptak med sønnen min — som førte til at vi dro til København i høstferien og så Barbereren fra Sevilla i en fantastisk oppsetning der (noe jeg aldri hadde gjort hvis jeg ikke visste at han likte det)...

Vi har sett alle Holberg-stykkene på Fjernsynsteateret (han har prøvd ut argumentasjonsrekken om «den som drikker er lykkelig» på vennene sine ;)), samt en god del opera.

Mengdetrening, og litt til

Sønnen min leser masse Donald og Detektivbyrå nr 2 og alt annet som står framme i hylla — helt utmerket, det er mengdetrening det kommer an på. Men det er også greit å spe på i dietten.

Som både utvikler ordforråd og tanker, men også begynner å bygge referanser som er nyttige... I tillegg har jeg lest Jeppe på Bjerget for sønnen min.

Fra brev til en professor i klassiske fag og en professor emeritus ved NTNU, januar og april 2025

Vi har jo veldig lyst til å ta opp temaer over middagsbordet, kanskje se en film med ham som passer, kanskje dra på et museumsbesøk.

Alt vi har lest og sett sammen står på lista →

Videre om dette: Ordet som manglet

Skrevet en mandags morgen i februar 2025, til gruppa «Vi som liker latin og gammelgresk»

Jeg hadde aldri tenkt på å lære norrønt, før en voksende interesse for historie og litteratur satte sagaene på kartet, og i tillegg en liten bjørn kalt Osweald Bera dukket opp.

Hvis den siste referansen ikke sa dere noe, så har dere ikke hørt om Colin Gorrie, en interessant filolog som deler mye på nettet, som har skrevet en ny lærebok i gammel engelsk (språket til Beowulf etc) som virker helt fantastisk — fokusert på «comprehensible input»-metoden, likt Athenaze og LLPSI, og på samme måte som de bøkene var måten jeg kom meg inn i latin og gresk, får jeg lyst til å begynne å lære gammel engelsk bare fordi lærematerialene er så gode! (Jeg kommer ikke så langt med den tradisjonelle «grammatikkbok»-metoden)...

Så jeg har gått og tenkt en stund at når jeg virkelig får gresk og latin under kontroll, hadde det vært morsomt å sett på norrønt... Så langt har jeg absolutt ikke kommet, men av en eller annen grunn fikk jeg det for meg å prøve å finne noen ressurser i helga. Tittet på det lokale biblioteket, og lånte noen bøker som var helt ubrukelige (for meg). Tittet også på en del av de innscannede bøkene på nb.no...

Det jeg fant

Det som overrasker meg veldig er at jeg ikke har klart å finne en eneste tekst med støtteapparat... Alt jeg fant av trykt materiale var enten rene grammatikker med et par eksempelsetninger (likte de to eksempelsetningene i den grammatikkboka jeg fant lokalt — først var det fire versjoner av «Kongen dreper ulven», og så fire versjoner (for å vise fri ordstilling) av «Kongen gir dvergen et banesår»)! Eller det var rene tekstutdrag fra forskjellige sagaer og kristne tekster, men uten en eneste ordforklaring nederst på siden som jeg har blitt «bortskjemt» med.

Jeg fant altså ikke en eneste trykket ressurs med tekster som har vanskelige ord forklart, ordliste bakerst, oversettelse på motstående side etc. Dette er jo ting som jeg tar for gitt fra latin og gresk, både trykte utgaver og PDFer generert av folk. Jeg har jo for eksempel den fantastiske Tyndale's Reader Edition av greske nye testamentet, der alle ord med en viss frekvens er listet bakerst, og alle ord med lavere frekvens enn det er listet på hver side...

Skulle gjerne kjøpt en Havamal eller Edda med det formatet! Finnes det seriøst ikke?

Tilslutt fant jeg i allefall dette — en webside med en oversettelse av en saga avsnitt for avsnitt. Og det var perfekt! Det er så få ord jeg ikke umiddelbart forstår, at det føles nesten som at dette er «nok» til å få meg i gang. Og utrolig mye mer motiverende enn å begynne med bøyningstabeller for genitiv...

Fant ingen FB-grupper i allefall.

Kanskje ikke riktig forum, men vet ikke hvor jeg skal spørre — er det noe forum på FB eller andre steder for folk som er interessert i gammelnorsk/norrønt, sagaer og diktning, lærer seg norrønt etc?

19. februar 2025 · Norsk klassisk forbund

Have you written anywhere about the relationship between Norse and old English, @colingorrie? How much would Osweald help if you want to read Snorre? And what would be the best textbook for old Norse? And can you convince someone to adapt Osweald to old Norse?

5. desember 2024 · @houshuang

Would you guys consider branching into Norse sagas? :) Desperately needs some more pedagogical materials!

4. juni 2025 · @houshuang, til et forlag som lager lesebøker i latin og gresk

Parallelltekster

Jeg skulle så ønske at vi i Norge også kunne utgi parallelltekster, slik som er vanlig i andre land (Loebs, i Tyskland/Frankrike/Italia etc). Det er selvfølgelig veldig få som kan latin og gresk, men for dem er det helt fantastisk. (Jeg skulle jo ønske at vi gjorde det også på moderne språk — jeg fant for eksempel to oversettelser av Faust på biblioteket — tysk er jo noe veldig mange nordmenn kan i allefall en del av, og måtte det ikke være morsomt å i allefall titte på originalen, om man ikke klarer å lese den helt?)...

Den eneste parallelteksten jeg har kommet over hittil er Novum testamentum norwegice graece. Selv har jeg et lite prosjekt der jeg vil prøve å sette sammen oversettelsene til Arne Garborg og Peter Østbye av Illiaden, med den greske originalteksten — siden disse er utenfor Copyright (og nå har gode OCR-versjoner som er korrekturlest) i en pen PDF — og kanskje også finne noe print-on-demand firma som kan lage det for de som vil bestille. (Det er også veldig morsomt å sette de to norske tekstene opp mot hverandre).

Fra et brev til en professor i klassiske fag ved NTNU, januar 2025

Uttale

Men en annen veldig fascinerende ting jeg kom over er jo dette med uttale... Med latin har man jo klassisk og ekklesiastisk uttale, og jeg syntes det er helt uproblematisk — jeg forstår begge to godt, det virker som om det er lite kontrovers rundt det, og man trenger ikke bruke mye tid på det om man ikke driver med veldig spesifikk forskning.

På gresk er det jo helt annerledes... Delvis fordi man har moderne gresk, selvfølgelig. Dermed har man en situasjon der «arvtagerne» til denne kulturen, som selv mener det er en uavbrutt kulturhistorie, leser de gamle tekstene (inkludert i kirken) med «moderne uttale», og nesten alle andre i verden som bruker forskjellige rekonstruerte og oppfunnede historiske uttaler. Jeg syntes det er vanskelig å velge (særlig siden jeg også lærer meg moderne gresk), og selv om det kanskje logisk sett gir mening å bruke en uttale som skiller mer mellom vokaler, er jeg også tiltrukket av å lytte til noe som «høres ut som en morsmåls-taler»... Og det er jo vanlig å se ganske påståelige kommentarer fra grekere på Youtube-videoer med gammelgresk om at «dette er jo ikke vårt språk i det hele tatt», hva i all verden er det han driver med, dette er bare tull, etc...

Uansett, med gammelnorsk er det jo tydeligvis slik at man har en rekonstruert klassisk uttale, og den moderne islandske uttalen. Og det som slo meg var å komme over videoer fra en amerikansk professor av norrønt, som leser Havamal, og med en gang spesifiserer at han bruker den rekonstruerte historiske uttalen, og finne kommentarer i feeden hans om at «så søtt at denne amerikaneren prøver å snakke islandsk, men han får det ikke helt til. Heia!»... til en som sikkert har brukt livet sitt på å forske på dette...

Uansett, bare noen (veldig lange) tanker en mandags morgen.

Et halvt år senere

Since I'm also learning Icelandic, I use this opportunity to also read the section in Icelandic. Which is really fun, since it's close to Norse (proto-Norwegian).

14. april 2025 · @houshuang, om å lese Bibelen i flere språk

Also check out this article about how I read New Testament Greek, and old Norse with sentence-based spaced repetition.

10. august 2025 · @houshuang · The language-learning holy grail →

Generalprøve på Nationaltheatret, september 2024 · en tråd på engelsk, mai 2024 · Oslo, Lillehammer og Ringsaker, 2025 · et brev, november 2025

Var så heldig å få vært med på generalprøve på Peer Gynt på Nationaltheatret, gjennom The Ibsen Club. Det er høy stas å se teater på hovedscenen i et så ærverdig bygg. Men har veldig delte følelser om selve stykket. Jeg er nok generelt tradisjonalist, særlig når det gjelder en tekst som Peer Gynt, som er både så flott og poetisk, men også så full av symbolikk og struktur (som gjør at man lett går glipp av ting hvis det tas for mange kreative grep).

Det var noen flotte skuespillerprestasjoner og morsomme scener, men jeg syntes det var altfor minimalistisk... En tom scene, med masse skum som daler ned rett før Peer blir bortført inn i fjellet, og ligger på scenen uten første akt... det kunne fungert akkurat for Dovregubbens hall og Bøygen, men når han senere møter Solveig i bar overkropp vassende i samme skummet, og senere står ved siden av moren sin og forteller historien om sledeturen mens hun dør — det fungerte ikke for meg i det hele tatt... (Og heller ikke det at moren døde stående).

Andre akt begynte spektakulært med et fly som ble senket ned fra taket, men så snublet vi oss rett fra å bli forlatt av de internasjonale vennene til plutselig å være profet, tilsynelatende på nøyaktig samme sted, mens Anitra danser på flyvingen... Så følger en forsøkt voldtekt av Anitra, og plutselig har vi en dansende tysk psykologiprofessor/komiker som også danser på vingen og slår fast at den sanne fornuft har avgått med døden...

Jeg lurer veldig på hva en person som ikke har sett og helst lest Peer Gynt ville fått ut av dette.

De fleste i salen på generalprøven er nok ganske godt kjent, men regner jo med at mange i publikum ikke har sett hele stykket før, og da tror jeg det vil føles veldig forvirrende. Egypt er ikke nevnt med et ord, sfinksen hopper vi over, visjonen om det gyntske eventyrland...

Skipsvrakscenen spilles mens Peer og en annen sitter i flyet, som er heist opp over scenen, mens ansiktene deres blir filmet og projisert på en skjerm — med lyn og torden, etc. Dette fungerte faktisk greit nok, men litt rart at man går fra så minimalistisk representasjonelt teater til plutselig å føles mye mer «immersive» en stakket stund. Stykket var rammet inn av flott felespilling som var vakkert og stemningsfullt, og også Solveigs sang mot slutten — selv om sluttscenen viste en merkelig avstand mellom Peer og Solveig som stod langt fra hverandre på scenen, i en slags trekant med fru Knappestøper.

Min favorittversjon er fortsatt Bentein Baardsons film for Fjernsynsteatret. Jeg forstår at det er veldig forskjellig hva man kan få til i en film og på en scene, men for eksempel sledescenen i denne italienske produksjonen (starter rundt 1:35) rører meg mye mer enn det som skjedde på scenen i Oslo i dag.

Insentivene

Om Sivilisasjonen, januar 2025

Det er jo et tidsskrift som virkelig liker det gamle og klassiske, men her er jeg helt enig med dem — skulle veldig gjerne sett litt flere forestillinger som ikke prøvde å være så utrolig kreative, men faktisk stolte på teksten og stykket... Det er fint å være kreative, utfordrende etc — men problemet er at de fleste av oss har jo aldri fått sett disse stykkene «vanlig», hva nå det enn må bety...

I'm a neophyte to productions of classical plays. I see there are interesting platforms streaming them. Amazing diversity in how the same play can be performed. How can I get into this? Who are writing good introductions to watching plays? Reviews for newbies? — Also interesting around translations: I've never seen a play note which translation it uses, and some seem to make their own translations...

24. mai 2024 · @houshuang

Wonder if there is some sort of incentive-mismatch between theatre companies/workers and audiences... I get that if you went to theatre school, is a theatre nerd, see tons of theatre and you've seen or read about a ton of performances of Hamlet already, and you want to do sth new. I totally get that — and I think it can be very interesting to reimagine classical plays in all sorts of ways to make them "relevant to our time" or whatever. The thing is that a lot of the audience, especially in smaller towns, have never had a chance to see that play at all. That I get to experience the "classical" format of some of these plays... Not sure how to get around this — especially in a distributed country like Norway where most people aren't surrounded by many high quality theatres... Without travel, I will never have the chance to see many of the plays "a person should know" at all. And yet, I totally support that crazy visionary theatre director who ends up in a village on the West coast of Norway and wants to do a revolutionary version of Antigone.

24. mai 2024 · @houshuang, fire tweets

So fascinated about what directors learn in theatre school, how they make these choices... Any good books specifically about interpretation? Any critical discussions about different ways in which certain plays have been interpreted?

10. juli 2024 · @houshuang

Luckily in Norway we have the "television drama" archive — it's a tragedy that they stopped it, but at least we can watch at least one and often two or three stagings of Ibsen plays throughout the times, and usually they are quite conservative.

27. august 2025 · @houshuang

Det er forfriskende å få noen som både sier at vi bør beholde eller øke støtten, men samtidig tenke radikalt annerledes om hvordan vi bruker det. Alt for ofte blir det en debatt mellom de som vil radikalt kutte støtten, og de som vil forsvare den, men dermed også er redde for å diskutere hvordan den er strukturert, og hva den faktisk prøver å oppnå.

Fra et brev til kulturredaktøren i Morgenbladet, november 2025

Tosca, Salome, Hulda

Opera på norsk kan være flott (veldig fin Madama Butterfly i Ringsaker), men jeg elsker også å høre på originalspråket. Det jeg tror er mye mer skadelig for opera er at operaen i Oslo insisterer på merkelig postmoderne oppsetninger av alt. Jeg hører alle i salen rundt meg si «ja, musikken var jo flott»!

Finally got to see a Met Opera in cinema yesterday (have seen many on-demand productions): Salome by Strauss. Read the play by Wilde just before. Fantastic experience, amazing music and great performances... But puzzled by some of the "over-obvious" symbolism in the staging... Recently a production of Tosca in Oslo, where apparently two dwarves ran back and forth with tape, to symbolize the "closing in" and claustrophobia. Again I ask: Isn't that all extremely clear with the music, text and acting? Do we need these extra props?

27. mai 2025 · @houshuang

Hulda, Lillehammer, april 2025

Jeg er godt fornøyd med at ikke regissøren gjorde mer for å «problematisere det eksotiserende bildet på vikinger av en franskmann» (tror de liker bedre litt postmoderne forestillinger som er vanlige i Oslo, og som jeg er tvilsom til), og jeg syntes ikke det var kleint at man kjørte på med Åsatru og mørke guder... det er jo opera! Teksting i salen →

Et Ibsen-år i salen

Siste året var det en god del Ibsen-forestillinger. Jeg fikk med meg Peer Gynt på Nationaltheatret (jeg likte den ikke i det hele tatt), Et dukkehjem og Hedda Gabler på Nationaltheatret samme kveld, med samme team (Et dukkehjem var utrolig bra, og Hedda Gabler var bra), En folkefiende på Hamar teater (kjempegøy), og en ballett som blandet Hedda Gabler, Fruen fra havet og Rosmersholm. Jeg så også en veldig god Vildanden som ungdomsteater på Hamar teater.

Det er mye bra spredt rundt i landet, men siden landet vårt er så langstrakt tviler jeg på at jeg får med meg noe særlig av det, dessverre. (Mens vi venter på Hedda Gabler-filmen som kommer kan jeg anbefale Hedda Gabler fra National Theatre i England. Verdt et abonnement.)

Få Fjernsynsteateret tilbake → · Fjernsynsteater til klokka to →

Et innlegg på min egen vegg, 13. mai 2024 · to innlegg i «Peer, du lyver!», august 2024 og mars 2025 · et brev, november 2025

Det er helt sprøtt hva man interesserer seg for som godt voksen... Jeg har alltid vært en lesehest, formelig oppdratt på det lokale biblioteket, men har aldri blitt eksponert for noe særlig eldre litteratur, litteraturhistorie, teater etc. Men hvis man starter i motsatt ende (gresk og latin) merker man jo hvor utrolig stor innvirkning de eldste historiene har hatt på alle store diktere i de siste 1000 årene...

Jeg var tilfeldigvis med på en Chaucer-utstilling da jeg besøkte Oxford nylig, fantastisk vakre manuskripter etc. Visste ingenting annet om han enn navnet, men da jeg begynte å lese på originalspråket er det jo en herlig miks av engelsk, fransk, tysk, latin, og det meste... På versemål og med rytme, en flott musikalitet, og så herlige menneskeskildringer... Dette er gøy. Han var jo inspirert av Dante, som igjen var inspirert av Vergils epos... Så kommer Shakespeare, ekstremt influert av Ovids Metamorfoser som akkurat har blitt oversatt til engelsk et par år tidligere.

Hopper man fram i historien til vår samtid har vi jo den dansknorske Ludvig Holberg. Erasmus Montanus og mor Åse som ble en gås har vel mange hørt om, men jeg hadde faktisk ikke sett hele stykket før for et par dager siden. Riktignok er Rasmus en hoven blei, men halve stykket handler jo om hvordan han blir presset av hele bygda til å si at jorda er flat for å få gifte seg med sin kjære, men nekter, han kan ikke oppgi den rette kunnskap.... Ludvig Holberg skrev ellers et stykke basert på Iliaden, et annet på Ovids Metamorfoser (det samme som inspirerte Shakespeare så mye), og et latinsk science fiction-stykke om en Niels Klim som forsvant ned i jorda i Bergen og kom til et fantastisk rike...

Videre til Ibsen... Jeg leste faktisk Et dukkehjem på skolen, omtrent det eneste fulle verk vi noengang leste. Har fått med meg at han er utrolig kjent over hele verden, men aldri helt forstått hvorfor — i dag virker jo ikke Et dukkehjem som et fantastisk feministisk manifest akkurat...

En som snakker til kameraet i halvannen time

Når jeg begynte å bli interessert i teater og opera, var det digital tilgang som gjorde hele forskjellen. Men det startet altså med å se på Fjernsynsteateret på NRK arkivet — det som var en stående vits i min barndom...

Fra et brev til kulturredaktøren i Morgenbladet, november 2025

Jeg kom over et program på NRK-arkivet av en Ibsen-skuespiller som har iscenesatt mange av hans karakterer. Det er herlig anakronistisk — en person som snakker til kameraet i en og en halv time, uten at kameraet beveger seg. Og samtidig var det fengslende. Skuespilleren har slik en utstråling, som han forteller om livet til Ibsen, skuespillene, og i mellom spiller ut dialoger fra de forskjellige skuespillene. Fantastisk TV! Så «rolig» i forhold til TV i dag.

Etterpå dukket jeg ned i arkivet...

Erasmus Montanus altså... Og Antigone, med Hålogaland teater! For plutselig ser jeg ikke bare et løsrevet stykke, som en episode i en tilfeldig TV-serie, glemt like raskt som det er sett... Men jeg er plutselig del av en flere hundre eller flere tusen års tradisjon. Jeg ser på Erasmus Montanus, og tenker på hvordan folk oppfattet skuespillet i 1731. Var det mest lærde i København som så det, som foraktet bondefolkene? Ble de fornærmet over hvordan Rasmus ble framstilt? Oppfattet de ham som helt? Eller som en bondetøl som lekte lærd men aldri helt kunne bli det?

I tre hundre år har skandinaver hatt dette felles referansepunkt når det gjelder lærdom, logikk, by mot land, latin (som lille Marius)... Er ikke det kult?

Sønnen min og Erasmus Montanus: «Skal jeg bevise at man blir lykkelig av å drikke?» →

«Finsk radioteater»

Da jeg vokste opp husker jeg «Finsk radioteater» var selve eksempelet på noe tørt og kjedelig. Men det er faktisk gjennom fjernsynsteateret som jeg i stor grad fant min interesse for teater (og Ibsen) i voksen alder. Og det er gjennom Fjernsynsteateret at jeg har kunnet dele fire flotte Holberg-skuespill med min sønn.

Teater er annerledes — det er veldig få full-lengde opptak på YouTube, og de som finnes er stort sett amatørteater, og teknisk enkle opptak (fast montert kamera). Men de forskjellige nasjonale TV-stasjonene hadde jo (og noen har fortsatt) dramaproduksjoner. I tillegg har vi noen betaltjenester, særlig fra England — The National Theatre at Home, og the Globe (Shakespeare stort sett). National Theatre er fantastisk — massevis av forestillinger med veldig høy produksjonskvalitet, og teksting (tekst på samme språk er veldig greit for å følge med på Shakespeare for eksempel). Har sett alt fra Hedda Gabler, Phèdre av Racine til Othello av Shakespeare... Flotte opplevelser!

Men etter at Fjernsynsteateret la ned, har vi altså ingenting i Norge i det hele tatt — hverken offentlig eller privat. Få Fjernsynsteateret tilbake →

I love the NTAH though, that and the Met Opera are my two mainstays. And I'm on a campaign to get theatre back to Norwegian television. We used to have great stuff until 20 years ago (mostly available in archive at least). But now nothing... Nothing public, but also not private.

1. mars 2025 · @houshuang

Radioteater, fem timer

Radioteater er et interessant format for skuespill... I løpet av pandemien laget Colin McNee et engelsk hørespill av Peer Gynt. Den er litt forkortet og det er litt detaljer endret i akt 4 og 5, men jeg hørte på hele og likte den ganske godt — absolutt verdt å dele med utenlandske kolleger etc.

Keiser og galileer var jo av Ibsen selv betegnet som hans hovedverk — han brukte de siste ti årene av sitt liv på den. Men det blir ikke satt opp veldig hyppig — skulle gjerne ha sett Nicolai Cleve Broch og Nils Ole Oftebro i stykket i 2006!... men i mellomtiden får jeg nøye meg med radioteateret, som jeg har begynt å høre på.

Currently listening to a wonderful rendition of Emperor and Galilean (in Norwegian) — 5 hour radio drama.

28. august 2024 · @houshuang

Så får de andre bare drive på med sitt

Så slik driver jeg på da. Koser meg med gamle amerikanske TV-programmer der menn i skjorter sitter og røyker og snakker, uten avbrytelse, i en time, om ideene sine. Får lov til det. Ser på Youtube-videoer som forklarer meg hvordan jeg kan analysere en Shakespeare-sonett. Så får de andre bare drive på med sitt ;)

Er ikke så mange rundt meg i Hamar som er interessert i å høre om fjernsynsteateret akkurat ;) Tenker også en del på om det burde vært mer litteratur og slikt i skolen... Veldig gammeldagse tanker men betyr ikke at de er dårlige ;)

Utrolig synd at de sluttet med Fjernsynsteatret.

Fjernsynsteatret i arkivet, samlet: kulturbase.no →

Skrevet til to venner i desember 2023, og lagt ut samme uke

Tenker en del på forskningsformidling (av alle ting ;))... Jeg hører veldig mye på podcasts på forskjellige språk, og har alltid blitt slått av hvor mye dypere og mer sofistikert materiale det finnes utenfor Norge. Nå er det i seg selv ingen bombe, vi er et lite land etc. Men allikevel.

Frankrike er jo som kjent et veldig intellektuelt land — deres ekvivalent til P2 (France Inter) har programmer vi bare kan drømme om. Som «Affaires étrangères». En gang i uka setter programlederen seg ned sammen med tre akademikere som alltid er folk som har skrevet mange bøker om et tema, og snakker i en time om alt fra Ukraina til Palestina til Mali... (de har selvfølgelig også kulturdiskusjoner etc på samme nivå)... Og Collège de France har forelesningsserier av landets beste forskere som foregår et helt semester — alt som podcast. Nå hører jeg på en utrolig interessant (for meg) serie om literacy i senantikken, greske paideia som møter kristne skoler og hvordan det former kultur etc...

(Og Italia hadde Alle otto della sera på Radio 2 — 20 minutter hver kveld, men hvert tema tok to til fire uker. Hørte en fantastisk serie om Alexander den Store over 20 kvelder, fortalt av en kjent arkeolog. Serien ligger nå i arkivet)...

Jeg og kona ser nå på en serie kalt «Civilisation» fra BBC, fantastisk spennende.

Må man stoppe der?

Bare syntes både NRK og universitetene er forferdelig dårlige på dette i Norge. Jeg forstår at det er viktig med folkeliggjøring og tilgjengeliggjøring... Men må man stoppe der? Skulle veldig gjerne fått en skikkelig innføring i antropologi av Thomas Hylland Eriksen, ikke bare 20 minutter i et program... Vi har tross alt noen forskere i verdensklasse (jeg skulle gjerne hørt på 10 episoder om digitalt demokrati og medvirkning! ;))

Får meg til å lure — finnes det noe som helst ambisiøs folkeopplysning fra universitetene eller NRK, som ikke er så utrolig folkelig? Som går litt dypere enn 30 min «Forklart»?

Har kommet over Wergeland via Refling Hagen, og er veldig interessert i å lese hans store dikterverk... Og savner veldig «guider», som er litt mer enn en 15 minutters video om kule Wergeland som ga oss 17. mai... Det skjer sikkert mye bra på universitetene etc, men lite tilgjengelig...

Fra et brev til en litteraturkritiker i NRK, februar 2025

Selvfølgelig kan jeg fortsette å følge med på utenlandske kilder, og det kommer jeg til, men det er utilgjengelig for de fleste, og nesten viktigere: det kommer aldri til å ta opp norske temaer.

Hvis jeg vil lære om frontfagsmodellen av Kalle Moene, om kraftmarkedet, om nynorsken, om samenes historie — får jeg ikke det fra Collège de France.

TV-akademiet

Husker NRK hadde TV-akademi da jeg vokste opp, på morgenen, der man kunne kjøpe lærebok i bokhandelen og følge med. Ja, nå har man internett, men har man samme tilbud der?

Her står det at P2-akademiet sendte fulle akademiske foredrag tidlig i sin historie, og at alt skal ligge ute på nett. Finner altså ingenting når jeg søker på NRK sine sider, eller Google, annet enn bøker å kjøpe.

Skulle ønske at noen av fotballmillionene og musikkprogrampengene ble brukt til å lage litt mer ambisiøs TV...

Skulle virkelig ønske at f.eks. NRK var mer ambisiøse når det gjelder folkeopplysning. Skulle gjerne hørt på en lang podcastserie om alt fra vikinger til Eidsvoll 1814...

Jeg skulle jo ønske de kunne investere i en skikkelig serie om historien til klassisk kultur, dokumentar om Grieg og hans musikk, virkelig lære folk å lytte og forstå forskjellige perioder etc, ikke bare «prate».

Fra et brev til kulturredaktøren i Morgenbladet, desember 2025

Forsidene til universitetene

Forresten tittet litt på forsidene til de store universitetene også — de har kanskje noen podcast eller noen videopptak gjemt et sted, men ingen hadde noe tydelig call to action for folk som ikke er studenter og vil lære... Har alltid syntes det er rart at det er amerikanske private universiteter som går i front når det gjelder å dele ressurser gratis, mens norske fullfinansierte universiteter der alle kan få tilgang til universitetsbiblioteket etc (fantastisk) er så langt bak...

Vi har jo fantastiske akademikere, men annet enn noen gjesteforelesninger ser jeg ikke at forelesningsserier etc systematisk blir gjort tilgjengelig... (Hvis det er noen som kjenner til dyptgående lydmateriale er jeg interessert. Jeg går mye turer, så mye lettere å få tid til å høre, enn ting som må leses)...

Norwegian universities are not great at creating free online content, like the MOOCs or podcasts etc. But lectures are generally public access (on site), it's almost free to enroll for credits, anyone can use the university library etc. And - curricula are shared!!

27. mai 2024 · @houshuang

I again really love that almost all courses at all Norwegian universities have completely public syllabi/reading lists. Great for getting an overview of a subject. Also that all university libraries are open to anyone. Unfortunately almost no course recordings online though.

12. august 2025 · @houshuang

I absolutely love the concept of Collège de France - an elite university institution in France. Chairs are for life, and new chairs are chosen by the existing professors. They have no undergrads, instead all lectures are freely open to anyone who wants to attend. Docet omnia.

16. april 2024 · @houshuang

Andre land får til dette

Andre land får til dette. Radioen i Italia sender 18-episoders serier om Alexander den Store og første verdenskrig, det mest prestisjefulle universitetet i Frankrike legger ut alle forelesningene sine åpent på nett (når de ansetter en ny professor er det så stor greie at statsministeren og eliten kommer på åpningsforelesningen), litteraturlærere på videregående legger ut Tiktok-videoer der de snakker så engasjerende om Dante og Petrarca, og hvordan de jobber med elevene sine til å lese og skrive poesi at jeg blir rørt til tårer. I USA har de The Catherine Project med hundrevis av online-lesegrupper for klassiske tekster. I Tyskland kan man kjøpe Goethe, Schiller og Heine i billige pocketutgaver for 3 euro på jernbanestasjoner...

Lenkene: Alle otto della sera · Collège de France · The Catherine Project · Reclam

Det er ikke litteraturprogrammer på NRK, jeg har ikke funnet en eneste god norsk podcast som prøver å interessere folk i litt eldre litteratur... Dette er helt annerledes internasjonalt — alt fra the Catherine Project, til alle podcastene, bokklubbene, diskusjonene... Voksne mennesker som bestemmer seg for at de vil lese Shakespeare, eller Illiaden, lære seg latin, ... fantastisk velkommende miljøer... Men ikke i Norge...

Har fått veldig mye hjelp og inspirasjon fra internasjonale podcaster og videoer etc men har veldig savnet liknende ting i Norge... Masse spennende podcaster om greske dramaer, Homer, Dante etc. Men jeg savner virkelig det norske perspektivet.

Fra brev til teatersjefen ved Teater Innlandet (august 2024) og en litteraturkritiker i NRK (februar 2025)

Spørsmålene til institusjonene, to år senere →

Innlegg og kommentarer i lærer- og foreldregruppene, 2024–2026

Jeg prøvde å gå inn på Udir for i det hele tatt å se «hva det er meningen at de skal lære». Men de læreplanene jeg fant der var utrolig vage — bare to paragrafer for et helt år, «de skal forstå demokrati» etc. Vil det i praksis si at det er lærebokforlagene som «bestemmer» hvilke konkrete temaer elevene skal gjennom etc? Hvilken rolle har Udir, hva bestemmer egentlig Stortinget eller utdanningsministeren? Hva kan et politisk parti mene om innholdet i skolen? Både nasjonalt, og lokalt?

Jeg får stadig høre at det er metodefrihet, og at politikerne skal holde seg ute av skolen — men jeg tenker jo det er en positiv ting at det er en demokratisk kontroll av skolen?

Nysgjerrig på hvordan læreplaner (nasjonale) utformes. Begynner man egentlig med en overordnet tanke på hva barn/ungdom bør kunne etter endt obligatorisk undervisning, og jobber seg så bakover for å finne ut hvordan dette bør fordeles gjennom årene? Det blir så latterlig å sitte og ha en diskusjon om hva som bør være målet for norsk i 8. klasse i isolasjon liksom... Men når jeg prøver å lese i læreplanen presenteres det ekstremt oppstykket — veldig vanskelig for en forelder å få en oversikt over hva som faktisk tenkes.

Hvem læreplanen er skrevet for

Også interessant å tenke på hvilke forpliktelser Utdanningsdirektoratet har til å kommunisere klart og tydelig til forskjellige grupper — lærere og folk i skoleverket selvfølgelig, men også foreldre, medborgere (demokrati), og for de litt eldre — barn! Hvorfor skal ikke en 8. klassing få se en læreplan og forstå hva som er forventet i løpet av et år? På en måte som er forståelig men også tydelig?

Men du verden så stor forskjell det er på hvordan ting blir presentert... Jeg ble spesielt imponert over læreplanene for Quebec og Ontario (i Canada har hver delstat sitt eget system). Ekstremt velkomne websider som tydeligvis er laget for at foreldre, og ikke bare lærere, skal bruke dem. Elsker oversikten fra Quebec der man ser forskjellige matte-ferdigheter i detalj, med oversikt over når det blir presentert, og innøvd over flere år. Og Ontarios læreplan har masse eksempler på hva som menes med å kunne en ferdighet etc.

Tenk om man som foreldre kunne fått utdelt noe slikt på starten av skoleåret, og gått over det i foreldremøtet, i stedet for bare å diskutere 17. mai-komité!

Ikke et eneste krav om kunnskap

Jeg sjekket norsk fra 1. til 12. klasse og det finnes ikke et eneste krav om kunnskap!

Elevene skal kunne lese tekster i forskjellige sjangre, og skrive... Men ikke et eneste sted står det at de skal kunne redegjøre for viktige forfattere i norsk historie, forskjellige litterære perioder etc? (Det nærmeste er vel «skal kunne lese tekster fra forskjellige litterære perioder i kontekst» eller noe slikt, ikke sikker på hva som legges i det, fra videregående).

This is a very skills-based view of learning. I don't disagree when it comes to math, but if I learn about the French revolution, I feel like writing it as "Am able to explain the main reasons for the French revolution" is a cop out...

17. oktober 2025 · @houshuang

Jeg har sett en del på læreplanen for å prøve å finne ut hva barna bør lære, og den er jo ufattelig abstrakt og lite detaljert... Selv i historie på videregående snakkes det om «demokratiske endringsprosesser» og ikke en eneste detalj.

Fra et brev til en skribent i Minerva, august 2025

Er veldig nysgjerrig på om det hadde vært mulig å påvirke læreplanen til å bli litt mer systematisk å gi barn i allefall en oversikt over fortiden — som det er lettere å fylle inn selv senere...

Forlaget som sa nei

Jeg gjorde en liten undersøkelse om den store nordiske krigen, hvordan den ble dekket i moderne og eldre lærebøker, og ble ganske sjokkert.

Fra et brev til en skribent i Minerva, august 2025

Har også lyst til å bla gjennom en del lærebøker for å få litt oversikt over hva/hvordan det undervises (det er en lærerhøyskole i Hamar, tenkte jeg skulle stikke innom biblioteket der og spørre). Lærebøker er jo sikkert brukt mye mindre enn før, med alle digitale ressurser etc, men gir kanskje allikevel et godt bilde.

Så at et av forlagene hadde gratis tilgang i 14 dager til alle ressurser slik at man kunne vurdere dem. Skrev og spurte om jeg som forelder, men også politisk tillitsvalgt som jobber med utdanningspolitikk, kunne få det tilbudte (altså bare 14 dager tilgang). Men nei — kun lærere... Skal høre om de er tilgjengelige på høyskolebiblioteket — ellers er det jo litt problematisk.

Litt av problemet med norsk skole er jo at det er helt håpløst å faktisk forstå hva som skjer, annet enn anekdoter, fordi læreplanen er så utrolig tynn, skolebøkene brukes nesten ikke lenger...

Jeg hører det samme fra mange venner med barn på forskjellige skoler: Vi vet verken tydelig hva det er meningen at barna skal lære, eller hva de faktisk arbeider med utover brede temaoverskrifter. Uten lærebøker man kan bla i, er det svært vanskelig å følge progresjonen. Hos oss var ett konkret eksempel «middelalderen» som tema i flere uker, uten særlig mer informasjon. Selvfølgelig vil ikke alle foreldre gjøre dette, men det er jo et utrolig dårlig argument for å frata oss muligheten. Middelalderen i fire uker →

Tømt for innhold, men styrt

Veldig spennende diskusjon på podcast med Lage Thune Myrberget og Thomas Nordahl om norsk skolepolitikk, Hamarskolen, og mer. Jeg spurte ham også om det paradoksale i at sentrale læreplaner i Norge er så tømt for innhold, mens lærere opplever å bli styrt og kontrollert. Thomas mener dette handler mye om spesialundervisning og individuelle rettigheter, som står i konflikt med ønske om en faglig og sosialt sterk fellesskole. Kanskje provokativt, men veldig tankevekkende, og mye å ta med seg videre.

Jeg syntes det er utrolig hvor lite fokus det er på dette.

Jeg opplever at «metodefrihet»-begrepet hele tiden kommer tilbake, bl.a. i diskusjonen rundt iPad men også generelt. For meg er ikke dette åpenbart, og spesielt ikke hvis man har en læreplan som er tømt for innhold. Da kan jo i utgangspunktet lærerne gjøre hva de vil uten noen styring?

Fra et brev til en lærerutdanner ved Høgskulen i Volda, oktober 2025

To ting jeg ville gjeninnført

Læreplaner som er komplett åpne, lærere som vil ha metodefrihet og gjøre «hva de vil», bortfall av lærebøker...

• godkjenningsordning for lærebøker
• en kunnskapsbasert læreplan

Fra brev til en lektor og lærerutdanner ved USN, mai 2024, og en lærerutdanner ved Høgskulen i Volda, oktober 2025

Innlegg og tråder, 2023–2025

Jeg har jo en PhD i pedagogikk med teknologi fra et bra kanadisk universitet (jobber ikke med pedagogikk nå), og det føles så rart. På den ene siden er det mye av det vi drev på med der som var for ukritisk radikalt og student-sentrert og inquiry-basert etc. Hørte aldri om E. D. Hirsch der, og vi nevnte aldri egentlig hvordan en læreplan burde se ut — alt var fokusert på studier på intervensjoner som tar et par uker, fordi det var det som var mulig å få til.

På den ene siden var vi for radikale, på den andre siden var det som vi faktisk fikk til, helt utilgjengelig for vanlige lærere (med alle de ressursene og innsats etc). Og nå føles det som at alt er helt meningsløst — folk flyr over hele verden for å diskutere diskursanalyse og avanserte teorier, mens vi hos oss har opplevd å ikke kunne hjelpe med lekser i brøk, fordi det bare kommer et oppgaveark hjem og ingen lærebok i matte som viser metoden. Jeg hører det samme fra venner med barn på andre skoler. Læreboka som ikke finnes →

Hva er liksom poenget med masse fancy teorier og PhDer når man ikke gjør det absolutt enkleste mulig, liksom?

Elleve etasjer med pedagogikk

Jeg lurer veldig på hvordan lærere og undervisningsforskere blir undervist om dette på universiteter i Norge. Selv tok jeg PhD i pedagogikk i Canada, på et topp-universitet, og i ettertid føler jeg meg ganske hjernevasket.

Hele bygningen (som var flott, og koselig, og alle mennesker var kjempeålreite, og utrolig engasjerte) var fylt med søte slogans som «education is not filling a pail but lighting a fire», og vi trodde alle på problembasert læring, autentisk læring, discovery-based learning etc.

I tillegg var det såvidt jeg vet ingen på hele skolen (11 etasjer med bare pedagogikk) som forsket på hvordan en hel læreplan (over flere år) burde være bygget opp... Alt var fokusert på små intervensjoner med lærere, design-based case studies. Og klart — vi fikk til kule ting, når du har et par PhD-studenter, en supermotivert lærer, og kul teknologi og kan transformere et helt rom til en jordskjelvsone med AR-teknologi og slikt, så kan du få elevene til å lære mye på et par uker om akkurat de ideene, og sikkert dypere enn hvis du hadde lest et kapittel om det i læreboka...

Men problemet er jo at det er helt urealistisk å gjøre noe av dette ute i den vanlige skolen... Og hadde hele fysikkåret sett sånn ut hadde man nok også blitt ganske utslitt ;)

Mitt institutt var veldig «progressivt», mye fokus på discovery learning etc. Men etterhvert har jeg blitt veldig interessert i hvordan man sikrer at elevene får en systematisk forståelse av kultur og historie (holder på med å systematisk tette mine egne hull når det gjelder oldtidshistorie og sivilisasjoner etc). Tenker ofte på hvor lite jeg faktisk fikk med meg av systematisk forståelse fra skolen, selv om jeg alltid var skoleglad. Har begynt å stille spørsmål ved mange av de oppleste sannhetene...

Jeg har en PhD i pedagogikk fra Ontario Institute for Studies in Education, men fokuserte på læring på universitetsnivå og for voksne, og har ikke erfaring som lærer. Men selvfølgelig på alle de konferansene og kursene jeg var på, har jeg blitt «hjernevasket» med progressiv pedagogikk, 21st century skills, «guide on the side instead of sage on the stage» etc. Og selvfølgelig klarte vi å få til veldig kule ting i et klasserom når vi jobbet sammen med en lærer i to uker, med flere PhD studenter og masse kul teknologi og et veldig flott design. Elevene likte det, og lærte sikkert også noe... (Novelty effect etc). Men har det noe som helst å si for en vanlig skole?

Fra et brev til en lærerutdanner ved Høgskulen i Volda, oktober 2025

Den nye appen som trojansk hest

Hva forskningen faktisk så på: «shiny»-effekten og de ambisiøse prosjektene står i Mot skjerm →

Et siste poeng — en av grunnene til at mange forskere syntes det er gøy og spennende å forske på teknologi er faktisk at det blir sett på som en trojansk hest... det forskerne egentlig er interessert i er å prøve ut forskjellige pedagogiske tilnærminger... Men fordi lærere har yrkesstolthet er det ikke bare å komme i et klasserom og si «du har gjort det feil hele tiden, slik må du gjøre det»... Men hvis du kommer med en ny app, en ny teknologi (kan også være VR etc), kan du si «dette er noe helt nytt som gir deg nye muligheter»... Problemet er selvfølgelig at den læreren du studerer kan følge den nye pedagogiske tilnærmingen din, men når denne teknologien så sprer seg ut i klasserommene, så følger jo ikke pedagogikken med.

Når det er sagt så skulle jeg også ønske all den entusiasmen som blir uttrykt av foreldre rundt skjerm i skolen etc, også gikk litt på hva som læres ut i skolen, ikke bare leseglede, men hva som leses etc. Mot skjerm — men hva er man for? →

Lærerne

Det som er interessant er hvor angrepet lærere føler seg, fordi jeg føler at mye av opprøret er rettet mot skoleeiere og kanskje læreplan — og det er faktisk mange lærere i opprørsgruppa som også føler seg overkjørt. Gutten vår har hatt flere forskjellige klasseforstandere på to forskjellige barneskoler, og alle har sagt til oss at de er pålagt å bruke iPad, men at de har måttet kjempe og stå på for faktisk å få fysiske lesebøker etc. Jeg tror faktisk de gjør en kjempegod jobb med det de har, men argumentet om at noen lærere gjør en flott jobb holder ikke når resultatet er at alle barn i en kommune får iPader, og skoleeier bestemmer hvilke apper som skal installeres, og hvordan det skal konfigureres.

In Norway, most primary schools have 1:1 iPad programs (all kids get an iPad, and have to bring it in the backpack every day). Some schools go as far as replacing all text books, whereas in most there is a mix. There has been some parental concern about the use of screens...

Especially since Norwegian kids now do worse in standardized tests and score shockingly low for "interest in reading". Recently a Facebook group with 16,000 parents and some celebrities managed to get a bit of publicity, which led to furious pushback from teachers on Twitter, who seem very upset that non-professionals dare challenge their pedagogical knowledge. There is citation of misleading research in both directions, angry words etc.

Also sad to me that I've been working with so many research groups that were doing truly transformational experiments with technology in classrooms - teaching primary school kids to act as scientists and formulate hypotheses, rigging a classroom as a massive embedded simulation

27. mai 2023 · @houshuang, tråd

Sitter akkurat og leser E. D. Hirsch sin bok om et samfunns behov for delte kulturelle referanser — literacy er ikke bare å kunne dekode norske ord, men å ha kunnskap om samfunnet… Føler at vi gjør en veldig dårlig jobb med det i Norge også.

Jeg har nettopp lest en veldig interessant bok av E. D. Hirsch «Why Knowledge Matters: Rescuing Our Children from Failed Educational Theories» (fås på Kindle og på biblioteket gjennom fjernlån). Dette er en utrolig lesbar bok om det store skiftet vekk fra fokus på innhold/kunnskap til fokus på «kritisk tenkning», kreativitet etc. Hans argument er at man ikke kan ha kritisk tenkning/kreativitet etc uten å «vite ting». (Vi ser jo at de nye læreplanene er helt ribbet for spesifikke ting barna skal vise, det er bare fokus på hva de skal «kunne»)....

Han trekker spesielt fram dette med lesning, som jeg føler har vært helt borte fra debatten i Norge... Greit nok at barn leser mindre og det er bra å promotere... men det er aldri fokus på hva de leser...

Ja, E. D. Hirsch i siste bok er ikke nådig når det gjelder 21st century skills.

Etter cricket

Breakthrough insight: E. D. Hirsch argues that beyond decoding, reading comprehension is determined by background knowledge (people, geography, terms, history) and if we don't teach that systematically, there is an inequity between those who get a lot of exposure outside school..

7. mai 2024 · @houshuang

E. D. Hirsch skriver en del i boka «Why knowledge matters» om forskjell i leseopplæring. Både at det har blitt veldig fokus på at alle tekster for barn skal være så utrolig relaterbare til deres egne liv — hundrevis av lettleste bøker om Per 8 år som sykler til fotballtrening, har bus, blir mobbet eller forelsket etc. Og også skiftet fra at en klasse leser en bok sammen og diskuterer den, til fri lesing av selvvalgt bok. Jeg kjenner igjen mye av det samme i Norge.

Det er jo også data om at færre foreldre leser for barna sine, og at mange foreldre syntes det er kjedelig å lese høyt... Delvis tenker jeg at det er vel så viktig å spre litteraturinteresse hos voksne, og ikke bare at de leser krim men at de faktisk tør å utfordre seg selv litt... men også at hvis man har barnebøker som er litt mer spennende både innholdsmessig og språkmessig, så gjør det det også mer interessant for voksne...

Cricket i Australia, og hva som følger av det →

Frankrike 1975–1985

So E. D. Hirsch in his latest book has a whole chapter about how French education was apparently the best in the world from '75-'85 and then changed radically - with very measurable results, due to a commission headed by Pierre Bourdieu!

2. mai 2024 · @houshuang

Han kom ut med en ny bok (Why Knowledge Matters: Rescuing Our Children from Failed Educational Theories) som jeg leste, som gir mange eksempler fra europeiske skolesystemer etc.

Fra et brev til en lektor og lærerutdanner ved USN, mai 2024

Spennende å se på læreplaner fra andre land. Tittet nettopp på Frankrike. Selv om Frankrike blir sterkt kritisert av E. D. Hirsch for en reform som han mener gjorde skolen mye svakere, virker det fortsatt som et veldig systematisk (og kanskje litt «strengt») system... Her er et raskt eksempel på hva 11–12-åringer skal lese.

Europe is big. The difference between a French or Italian education and a Norwegian is vast. And not flattering to Norway.

13. juni 2026 · @houshuang

Finnes det noen organisasjon eller individer i Norge som jobber for at vi skal få mer kunnskap om historie, antikken, klassisk litteratur og kultur inn i skolen? (Jeg tok videregående i Italia, IB-linje med folk fra hele verden, og husker jeg ble overrasket over hvor mye folk fra for eksempel Øst-Europa hadde lest, der var det vanlig å lese flere klassiske romaner etc hvert år. Og jeg fra Norge hadde vel knapt lest Et dukkehjem...)

Målet

I feel like everywhere I go, I encounter E. D. Hirsch and cultural literacy.

Not to say that a great teacher can't enhance your insights from reading a book, but I really think the goal should be for all high school graduates to be able to read widely and independently and understand. For that, they need a wide range of cultural and historical background.

And it's just a fact that passion-driven learning, and focus on critical thinking, is not going to bring that by itself. Students don't know what they need to know. Exactly how to best organize both a curriculum and a pedagogy to do that, is still an open question to me.

7. mai 2024 · @houshuang, tråd

All the practice in the world at "critical reading" will not help you make sense of this text without the historical context that you mention.

7. mai 2024 · @houshuang

Det ene argumentet jeg kan støtte

One question I've been struggling with formulating, when it comes to educational policy. Instinctively I would want my child to be exposed to wonderful literature, a deep understanding of history, classical music etc in school. I think it will make his life richer... And ideally I'd want that for all children in Norway. However, if I play the devil's advocate against myself, and look at countries that obviously feature far more focus on classical literature, poetry, art etc than Norway - such as Italy or France, and compare them...

Can I honestly say that the average Italian has a richer life? That Italian society is more creative? Produces more great artists, or inventors? That Italian democracy is more resilient, and Italians are better critical thinkers? That Italian social relationships are richer? (Perhaps! I don't know! But I'd love to see someone confidently make a statement in this direction.) The one argument I feel like I can support is the idea of leveling the playing field within a given country, the E.D. Hirsch hypothesis.

However, I would love to see if anyone can make a strong and well-reasoned (not just relying on weasel words) argument for why it's important for a society to be prioritizing "high culture". (Which includes adults, broadcasting, etc, not just schools).

15. november 2024 · @houshuang, tråd

Er det lov å si dette? →

Og for voksne?

There are of course college textbooks that cost $100s and have elaborate online resources etc (often in STEM?). But where's the 80$ history of Roman empire book for adults, with spaced repetition cards, linked to online multimedia carefully curated, etc?

But still the careful interleaving and repetition across weeks, months, years, still makes for much better retention than "learn, test, move on to the next"... And I guess that's the hallmark at good curriculum design in general, like at Minerva as well.

7. mai 2024 · @houshuang

Torsdager 17–19 på Hamar bibliotek, september 2025 – april 2026 · lesekveldene er ikke i gang høsten 2026

Hamar Teaters ungdomsgrupper spilte tre stykker i april 2025 — Villanden, En midtsommernattsdrøm, og Den politiske kannestøper, alle tre klassikere i ny drakt. Har vært på et stykke med ungdomsteater før og ble virkelig overrasket over kvaliteten, dette er skikkelig håndtverk! Og et privilegium å få se levende teater for en hundrings. Sammen med Hamar scene- og litteraturvenner leste vi disse tre stykkene med Anders Kippersund tre kvelder, det var veldig hyggelig og interessant.

Men stykket i dag, og den «upload my brain» greia jeg så for en stund siden, det er søren meg teater. Jeg mener at jeg fikk like mye utbytte av det jeg så i dag som fjernsynsteateret, eller en oppsetning på Nationalteateret.... Nå vet jo jeg ingenting om markedsføring og hva som evt. kan få folk til å komme (du ser hvor mange jeg klarte å få samlet til dramalesing ;)) men i allefall tenker jeg at det stykket i kveld burde hatt full sal — det burde vært ungdomsskole og videregående klasser som gikk, og alle kultiverte mennesker i byen...

Til en av dem som driver Hamar teater, 9. april 2025

I started a literature club in my smallish town, trying to get people together to share a love of classical literature, read for each other etc. We've had three events with the local theatre, reading Ibsen, Shakespeare and Holberg plays together...

31 March 2025 · @houshuang

Høsten 2025

Har startet en lesegruppe på Hamar bibliotek der vi leser oss gjennom verdenshistorien, fra Odysseen til Prøysen.

Fra et brev til en gammel venn i Klassekampen, desember 2025

Inspired by @CatherineProj and the Norwegian author Ingeborg Refling-Hagen who ran classics reading circles for adults and children, I'm starting something in my small town. Every Thursday from 17-19 when my kid is at band practice in the same building as the library...

I'll read by myself if nobody shows up. Not a bad set up at all - I can't lose! :) Very curious to see how it develops, but would love to encourage more people to dare to try to read beyond their traditional horizons (Norwegians are big readers, but it's mostly crime novels).

17 September 2025 · @houshuang

I've been running a weekly classics reading club at the library this term. Tried to spread fliers and on Facebook. So far I've had one or max two show up - but it's been very cozy. Today is the first time nobody showed up… so I get the reading all to myself :)

23 October 2025 · @houshuang

Etter høstferien møttes vi igjen, til å lese om jotner, æser og mystiske Loke.

I tiårene før 1814 var det i København at norsk litteratur utviklet seg, blant studentene i det Norske Selskap. En av de som trivdes så godt at han ble der hele livet var Johan Herman Wessel, som skrev mange underfundige og morsomme dikt, som det kjente «Smeden og bakeren», og det satiriske skuespillet «Kjærlighet uten strømper», som egenhendig avsluttet den klassiske perioden i dansk/norsk teater... I november leste vi litt av hvert av dette.

«Forbudt kjærlighet fra kolonitiden», «Romeo og Julie i India», «Pandemithriller», «Hevn og arkeologi»... Dette er ikke Hollywood-filmer men alle temaer som tas opp i Wergelands skuespill Den indiske Cholera. Jeg syntes det var så morsomt å lese skuespill høyt sammen forrige gang, at blant alt som Wergeland har skrevet, valgte jeg et av hans skuespill. Dette har kanskje bare blitt satt opp en gang i Norgeshistorien (av Suttung på Tangen), men vi kan lese det!

Senere i november leste vi dikt av tømmerhoggeren og poeten Hans Børli fra Eidskog.

Tusen takk til alle som kom på Prøysen i desember — det var faktisk ny rekord med fire pluss meg (og alle nye)! Vi hadde det riktig koselig med stubber og historier og til og med en del info fra lokalkjente. En flott avslutning på leseåret!

Det var faktisk ny rekord med fire pluss meg (og alle nye)!

Vi startet med Odysseen, Metamorfosene, Edda og så tok vi for oss mange norske forfattere, vi leste dikt og skuespill og noveller, og øvde oss på alt fra dansknorsk til Hedmarksdialekt.

Denne gangen har jeg tenkt å begynne ennå lenger tilbake, med Gilgamesh og så den Egyptiske dødeboken, før vi kommer til Illiaden, greske tragedier og komedier, etc. Og mange flotte norske forfattere også (og flere kvinner denne gangen). Det blir mye å lære og utforske.

Programmet for våren, 12. desember 2025

Januar 2026: elleve

Gilgamesh, verdens eldste bevarte epos, kanskje fortalt muntlig for 4000 år siden, og skrevet ned for 3000 år siden, om en tyrann som undertrykker folket sitt, og gudene som skaper den ville mannen Enkidu for å stoppe ham — men de blir gode venner og drar på masse eventyr sammen! Oversatt av en oldtidsekspert i samarbeid med Tor Åge Bringsværd (science fiction-forfatter).

Ingen påmelding, ingen lekser, ikke ta med noe, kom som du er. Sitt og lytt, eller bli med og les.

Invitasjonen til Gilgamesh, 13. januar 2026

For en pangstart på året! Vi var 11 stykker som leste Gilgamesh 15. januar, det er mer enn det dobbelte av rekorden fra året før.

Jeg hadde aldri lest Gilgamesh før, og det var mye overraskelser, interessante paralleller til greske og norrøne myter, bibelen, folkeeventyr, men også mye annet. Erotiske skildringer, buddy-film + road-movie, symbolsk diskusjon om villhet og sivilisasjon, om tap og sorg...

Uka etter leste vi Illiaden, et av de to greske storverkene. Mens Gilgamesh var «tapt» i flere tusen år, og først ble oppdaget og oversatt på slutten av 1800-tallet, har man aldri sluttet å lese og diskutere Illiaden siden den ble skrevet for kanskje 2800 år siden. Den har inspirert uttallige adapsjoner, bl.a. den norrønne «Trójumanna saga».

Vi leste bok 1 og 6 (Østbyes oversettelse) høyt som del av den klassiske lesesirkelen denne uka — veldig hyggelig og morsomt, og jeg ble litt glad i det snirklete språket etterhvert, men vi var alle enige om at det skal mye til å engasjere yngre mennesker for Illiaden hvis dette er det beste vi har å by dem! Nå gleder jeg meg til å lese Rostads oversettelse til neste år!

23. januar 2026

Torsdagen etter leste vi Antigone. Historien om en søster som vil begrave sin bror, og hva som veier tyngst — staten og lovene, eller gudene,... eller familien?

Våren

I februar leste vi årets festivalpoet for Nordisk poesifestival. I april ble det lest Wergeland — Mennesket.

Kona var på ungdomsgruppa til Hamar Teater i februar og var mektig imponert! Ungdomsgruppa er en liten skjult perle — jeg tror mange tenker at dette er hovedsaklig interessant for foreldrene, men ofte er det veldig proffe produksjoner av spennende stykker som virkelig er gode teateropplevelser, for en veldig billig og lokal penge. Verdt å prøve seg på!!

Og tusen takk til alle som deltok i løpet av året.

Om formatet: høytlesning eller diskusjon? → · Invitasjonene slik de ble sendt →

Høytlesning eller diskusjon?

Som da vi var i Oslo med Wergeland, det var jo utrolig mye man kunne gravd seg dypt ned i der, som vi ikke så på i det hele tatt, og når det hele var slutt var folk ut døra før man fikk sagt hei...

Fra en meldingstråd, februar–april 2025, med en som vokste opp med Suttung

Brand-lesinga på Fredheim var en fantastisk opplevelse. Selv om jeg vokste opp på Hamar hørte jeg aldri noe om Suttung da, og har egentlig ikke visst noe før nå, selv om jeg så invitasjoner til festivaler på biblioteket i Hamar.

Nå har jeg vært med på to — Brand-lesingen, og Wergeland i Oslo. Den lørdagen skulle jeg på langlesing av Haugtussa i Asker. Flotte opplevelser, men litt nysgjerrig.

Det jeg lurer på er hvor mye av dette som er intensjonelt — har f.eks. Ingeborg skrevet noe spesifikt om hvordan organisere lesegrupper for voksne etc? Jeg tenker spesielt på dette fordi jeg hadde lyst til å prøve å sette opp en slags lesegruppe i Hamar. Ikke nødvendigvis noe mål om å gå «full Suttung», men jeg er nysgjerrig på tanker rundt dette.

Noen her som har lyst til å møtes online og lese utdrag av Ibsen og diskutere? (Vi trenger ikke booke 8 timer, det blir litt voldsomt! ;))

Til Ibsen-gruppa, 26. januar 2025, etter Brand

I det siste har jeg plutselig fått øynene opp for Suttung-bevegelsen. Var på 8 timers Brand-lesing på Fredheim for et par uker siden. Siden har jeg lest alt om Refling Hagen jeg har kommet over. Utrolig spennende og inspirerende...

Til Anders Kippersund, 17. februar 2025

Seminaret over nettet

Catherine Project er en frivillig organisasjon som tilbyr utrolig mange spennende seminarkurser (på nettet) fokusert på klassiske tekster. I september 2024 ble jeg akseptert i et nytt «Life of the mind» kjernekurs de har designet (de har ca 10 seminarer som går parallelt, et par hundre deltagere tilsammen), og leste og diskuterte disse tekstene utover høsten. (Skulle også ønske det var flere slike initiativer fra Norge og Europa, både pga tidssone og innhold...)

I wish you had a little bit more description about the format and the prerequisite knowledge, especially for people who are self-taught.

15 August 2024 · @houshuang, to the Catherine Project

This is something I noticed and reacted to in the Catherine Project tutorials (might differ with different tutors). This idea that we were not supposed to bring in any outside perspectives.

5 December 2024 · @houshuang

Summer signup for the Catherine Project is open, and I see so many exciting groups that won't work because of the timezone. Really wish there was a European offshoot - come on Europeans! Where are all the classics loving people?

31 March 2025 · @houshuang

Tre andre, ikke tretti

I did a bunch of brainstorming about how we could support "book clubs for adults" (or graduate seminars) last spring - thinking about the power of small meetings, finding ad hoc reading partners, but also the goal of building shared context and going deeper together over time... […] smaller groups, pairs meeting and talking intensely, but sharing notes in a way that really builds upon each other (and doing async writing that also contributes)? I would rather spend an hour with three others, than with 30 or 60! ...

8 March 2021 · @houshuang

What are the most exciting book clubs, collaborative reading projects? New platforms for deep thinking and discussing? What's happening with peer/citizen science? Who are studying together? Paid tutors for adults who want to learn new things? Learn-pill me for 2023!

22 December 2022 · @houshuang

Savner veldig et community for å diskutere mer klassisk litteratur — online eller i person. Kjenner ingen som driver på med det samme, og kjenner ikke noe sted online heller. (For internasjonal litteratur er det masse, aktive FB-grupper og folk på Twitter som skriver om Milton og Illiaden og Dante)... Kan skrive noe på min egen FB-vegg så får jeg kanskje to likes, men ingen diskusjon...

Torsdagene

Bli med og les klassisk litteratur på biblioteket! Ingen lekser, kom som du er, jeg kopierer opp for alle. Sitt og lytt eller bli med og les.

Invitasjonen, 17. september 2025

Det er gøy å lese skuespill høyt sammen!

Jeg har i allefall fått lest mye →

Slik jeg introduserte meg i Norsk klassisk forbund, august 2023

Håper ustuderte røvere er velkommen i denne gruppen også. (Har i og for seg studert veldig lenge, men helt andre ting). Har alltid vært interessert i språk, og har lært en god del moderne språk. Etterhvert som jeg søkte etter materialer for å lære moderne gresk, kom jeg også raskt over diskusjonsfora og ressurser for gammelgresk, og ble så fascinert at jeg begynte å lære det også. Og dermed var veien kort til latin.

Uansett, plutselig følger jeg kontroverser om Emily Wilsons oversettelser på Twitter («hva er din favorittoversettelse av Illiaden» fungerer kanskje ikke på grillfest i Norge som tema? ;)), leser en fransk roman fra 1820 om da Constantine Lascari flyktet fra det Ottomanske riket til Napoli i 1453, leser Hans og Grete på gammelgresk, ser Youtube-videoer med folk som spiller Minecraft på latin...

Hvor det hele vil lede, vet jeg ikke. Men jeg kommer til å fortsette så lenge det er gøy ;) Nysgjerrig på om det finnes noen aktiviteter/meetups etc i Norge som er åpne for ikke-akademikere.

Som 40-åring fant jeg ut at jeg ikke visste noe systematisk om historie eller kulturhistorie, og siden det har jeg kastet meg inn i å lære, som en glad amatør.

I did a PhD in education, but have extremely flimsy grip on the classics - slowly building my foundations (never too late!).

16 June 2020 · @houshuang

I say this as a 43 year old, who have always read widely and been precocious, but is finally now beginning to backfill my cultural knowledge - Greek and Roman history, Chaucer, the Islamic conquests, the Renaissance... So much I've read and barely understood because of this lack.

7 May 2024 · @houshuang

Hva var det som trigget det?

Jeg er en som har kommet i gang med interesse for historie og klassikere i godt voksen alder — selv om jeg alltid har vært en lesehest, føler jeg at jeg starter omtrent på 0. Har hørt mange navn før, men alt går i surr...

Jeg er veldig interessert i hvordan folk «kommer i gang» med litteratur/kunst/klassisk musikk etc... Særlig de som ikke har det med seg hjemmefra/fra barnsben... (Jeg var forsker før, og drømmer om en studie der man finner en haug med mennesker og kartlegger deres «Bildungsreise» — hva var det som trigget det...)

Da jeg begynte med dette selv (og jeg kan si veldig nøyaktig hva som trigget det for meg) for et par år siden, hadde jeg veldig inntrykk av at i Norge så har man de som «alltid» har lest/kjent til klassisk litteratur, teater, historie, klassisk musikk etc — vokste opp i hjem der det var vanlig, henger i kunstnermiljøer etc — og de som er helt fremmede for det...

Det er sikkert mange i Hamar som er mye mer bevandret enn meg — men har det inntrykk at enten har man «drevet med dette hele livet», eller ikke... Hvor er førtiåringene som plutselig har oppdaget Ibsen, eller Wagner, eller Dante? (de finnes sikkert, men jeg finner dem ikke). Og hvordan blir folk inspirert til å prøve?

Og det er jo faktisk kjempegøy — klassisk litteratur er jo slett ikke bare «kjedelig» og tørr, den kan jo være fantastisk spennende. Og ennå mer morsom om man har folk rundt seg man kan dele med, bli inspirert av etc.

Det ene som hjelper selvfølgelig er å ha mer innhold om litteratur som folk treffer på. Men det hadde kanskje vært interessant å gjøre noe konkret med «adult beginners» — kunne man funnet en del som har begynt å lese seriøs litteratur som godt voksen, og vise dem frem, høre om hvordan de startet, hva som inspirerte dem, hva som var vanskelig først, hva som traff innertier... Eller til og med en gruppe som ikke er der ennå, som vil bli litt utfordret? (Riktignok er jeg ganske lei av kjendis-reality show etc, men...)

Fra brev til en litteraturkritiker i NRK (februar 2025) og en skribent i Minerva (juli 2024)

Et mål

Vi leste De Rerum Natura som del av Catherine Project-lesegruppa, og jeg fant en norsk oversettelse på nb.no oversatt av Trygve Sparre. Ikke et navn jeg hadde hørt før så jeg ble nysgjerrig og fant en fantastisk interessant artikkel om han på oversetterleksikon (forøvrig en fantastisk kilde).

Denne artikkelen var veldig motiverende på meg, fordi den gir litt håp for oss selvlærte... Ellers har jo veldig mange i denne gruppa en formell bakgrunn, men her har vi en som var selvlært i latin, jobbet med noe helt annet hele livet, og så ga ut en rekke oversettelser som pensjonist. Da har jeg et mål! ;)

Jeg får utrolig stor berikelse av det, gleder meg til å lære mer i mange år, og vil gjerne finne andre i Norge som deler interessen...

Fra et brev til en skribent i Minerva, juli 2024

In five years, you'll be five years older no matter what! Wouldn't it be cool to be five years older, and also read ancient Greek? Or be able to play the saxophone? Or know woodworking?

30 July 2025 · @houshuang

Amatør

Det blir jo voldsomt å kalle meg amatørhistoriker, jeg er mest en som syntes det er gøy å endelig lære meg litt historie selv. Morsomt å få sjansen til å dele med flere.

Jeg har ingen bakgrunn i teater eller litteraturvitenskap. Jeg visste ingenting om romerske komedier, om faste personlighetstyper og mønstre i komedier, etc.

Fra et brev til en professor emeritus ved NTNU, april 2025

De som leser veggen min har kanskje fått med seg at jeg har kastet meg over mye rart av kultur i de siste par årene... Fra klassiske språk til teater til opera (ingen er mer overrasket enn meg selv!) til klassisk musikk, og mer... Jeg er ikke redd for å si at jeg ikke vet noen ting, men syntes det er så gøy å lære mer! Og det er hyggelig å diskutere og dele med andre...

Men jeg syntes det er spennende å være litt ambisiøs. Prøve å utsette meg selv for litt andre ting enn bare countrymusikk og nyeste TV-serier eller krimromaner...

Og jo mer man lærer (sammen), jo mer setter man pris på ting. Det er gøy!

Hva som trigget det for meg: det ene tok det andre → · Leseåret på biblioteket →

Skrevet 15. mai 2025 · «for et år siden» er mai 2024 · et brev, november 2025

For et år siden hadde jeg aldri hørt eller sett en opera, og tenkte at det var helt uinteressant. Nå har jeg sett ganske mange i opptak, og vært på opera i København med sønnen min, og flere ganger i Oslo. Hvordan endret det seg?

Det morsomme er at jeg kan spore det ganske nøyaktig, til Kirsten Flagstad-museet, et opptak av Barberen fra Sevilla, en bok, ... og så går vi dypt ned i Tristan og Isolde, Wagner, middelhøytysk, norrønt, og Bendik og Årolilja.

Det viser seg at det faktisk startet nøyaktig for et år siden, på Kirsten Flagstad-festivalen! Før det hadde jeg aldri hørt en opera, og siden den gang... Så har det gått slag i slag!

Boka

I oktober 2024 leste jeg en fantastisk bok som jeg må få anbefale: Stemmen, av Ingeborg Solbrekken. Jeg har jo vokst opp i Hamar, og hørt om Kirsten Flagstad, men aldri visst noe særlig om det. Akkurat i det siste hadde jeg begynt å interessere meg for opera og Wagner, og plukket derfor opp denne da jeg var innom biblioteket. (Interessen ble også vakt av et flott foredrag under Flagstad-dagene.)

Riktignok bodde Kirsten bare et par første barneår i Hamar, men slekten på begge sider kom fra Hamar og omegn, og huset som nå er museum var faktisk et av de aller første husene i Hamar. Så lærer man masse om oppveksten i Oslo i en musikalsk familie, livet med private teater og operahus som karret seg fram, detaljert om utviklingen til en sanger (utrolig hvor «fysisk» det er)... Så den kjempestore suksessen i Amerika — det er helt enormt hvor populær hun tydeligvis var, tredve minutters applaus, live radiosending av konsert med ti millioner tilhørere, etc.

Gjennom boka ble jeg også kjent med mye av operahistorien, Wagner spesifikt, og mange spennende norske komponister som jeg vil se nærmere på. Den første jeg tilfeldigvis slo opp på Wikipedia var Arne Dørumsgaard, og for en fascinerende mann! Jeg skulle veldig gjerne lest en biografi om ham — han samlet en av verdens største samlinger med musikkopptak, utga 25 bind med oversettelser av asiatisk poesi, etc...

Reading a book by Arne Dørumsgaard, a Norwegian composer who translated lots of Chinese poems while living in Italy. He writes about the method of translation of these poems which are extremely sparse... very fascinating how he compares different poetic recreations of Li Bai.

8 October 2024 · @houshuang

Opptaket

Like the opening to the Barber in Sevilla, which I just watched two versions of (Swedish and Italian), whereas I've seen others where I cannot catch a single word and it just sounds like "aa-a-a-a-aaaa". (Is there a term for this?)

10 September 2024 · @houshuang

Jeg er ganske ny på opera — hørte vel min aller første opera for bare noen måneder siden (Barber of Seville, i en flott utgave av Stockholm opera). Denne har jeg også sett med sønnen min på 10, som syntes handlingen og klovningen var nok til å følge interessert med i tre timer! Siden har jeg sett mye opera i opptak, gjennom Arte, Operavision, og Met Opera...

And similarly I now really want to attend opera in person, something I wouldn't have dreamt of a few weeks ago...

2 October 2024 · @houshuang

I also find opera really nice - even though I usually don't finish one in a single sitting, it's an aide to really focus on music for an hour or more - and afterwards I really enjoy listening to snippets of the same music in the car etc.

13 October 2024 · @houshuang

My wife prefers piano, i prefer the saxophone :) give me Jan Garbarek over any piano piece. Which is why I thought i prefer jazz to classical. But symphony orchestra is different.

28 October 2024 · @houshuang

Jeg skrev om hvordan jeg ble interessert i opera her — det er litt fascinerende for meg, fordi det er noe som jeg aldri i verden ville forutsett at jeg kunne like, og jeg kunne faktisk spore hele prosessen ganske nøyaktig over et år.

Fra et brev til kulturredaktøren i Morgenbladet, november 2025

I salen

Det var en fantastisk operapub på Jacobs Vinbar i november 2024. Så mye folk, og helt fantastisk musikk. Jeg så faktisk Don Giovanni av Mozart på Met Opera i en flott oppførelse, og det var morsomt å høre igjen en av ariene fra denne operaen der — det er noe helt annet å høre en arie når man kjenner handlingen og forstår innholdet.

Til og med tiåringen jeg hadde med syntes det var fint og kom seg gjennom, langt over sengetid (selv om han kommenterte at han foretrakk å «se opera, ikke bare høre» 😉 Og det kan man jo forstå. Selv er jeg veldig ny til opera og klassisk musikk og lærer masse hver dag.

Jeg ble interessert i opera gjennom opptak, og har hatt med meg kona på Othello i Oslo og sønnen min på Barbereren i Sevilla i København. Hadde ikke brukt de pengene hvis jeg ikke var sikker på at jeg likte det. Hadde ikke fått så mye ut av det hvis jeg ikke hadde lært og hatt referanser fra å se forskjellige versjoner av samme opera, og mange andre operaer...

How many of the most played operas have you seen? I've seen 5. I was not a big fan of Rigoletto, maybe it was just a poor performance (although setting, at Herodes Atticus in Athens, was spectacular). Love Barber of Seville, Marriage of Figaro, Tosca, Magic Flute, Don Giovanni.

22 September 2025 · @houshuang

Det er litt morsomt at jeg faktisk kunne stadfeste det helt eksakt på datoen. Og det hele startet med Kirsten Flagstad.

Hele kaninhullet: Tristan og Isolde — fra Wagner til gammeltysk, via norrønt → · Operaene vi har sett, på lista → · Hvorfor opptak ikke konkurrerer med salen →

Våren 2024, etter Peer Gynt i Fjernsynsteateret · tre brev, 2024–2025

Jeg dukket ned i magasinet på biblioteket, og hentet fram både Ibsen og litt annet. På dette tidspunkt kjente jeg i detalj kun Et dukkehjem, som jeg hadde lest på skolen — jeg hadde ikke lest eller sett noe annet Ibsen-stykke. (Jeg hadde jo hørt litt om Peer Gynt, musikken etc, men kjente absolutt ikke hele handlingen — ble ganske overrasket da han endte opp i Marokko! ;))

Jeg prøvde å lese et Ibsen-stykke, men husker jeg ga opp etter en side og tenkte at det å lese skuespill ikke var noe for meg.

Talking about plays, they are such an important part of world literature, but I find it very hard to read and enjoy a play in a literary sense. I'll never have a chance to see most of these performed, any good pointers on how to enjoy/appreciate reading a play?

15 April 2024 · @houshuang

I tried reading a play by Ibsen that I've never seen, and I found myself getting lost in the characters early on - they are never much described, and I couldn't picture them. […] But I think I will enjoy reading Shakespeare after having seen the plays (even different stagings) to really revel in the rich language, once I have a sense of the story, the personages, the emotions.

28 May 2024 · @houshuang

Boka som hjalp

Senere fant jeg en fantastisk kort bok om «hvordan man leser skuespill», den viktigste meldingen var å være litt tålmodig, det er ofte vanskelig å forstå konteksten, settingen, personene etc fra begynnelsen av stykket.

Bare stol på at det løser seg, og les på ;)

Det er ofte litt trått å komme i gang med å lese skuespill, fordi man må plassere navn og lage seg bilder av personer og scener, men etterhvert kommer man inn i det.

Jeg elsker å lese i fysisk gamle bøker, så jeg hentet opp noen bøker fra magasinet på biblioteket av Oehlenschläger, som jeg aldri hadde hørt om. Han skrev veldig romantisk «naivt» teater, men jeg syntes det var sjarmerende å lese, og likte musikaliteten i språket (jeg er fortsatt veldig stor fan av teater på rim!).

Nå har jeg sett Bentein Baardson sin oppsetning gjennom NRK, lest stykket, og holder på med «Gåten Peer Gynt»...

Fra et brev til teatersjefen ved Teater Innlandet, august 2024

To timer

Til norsklærere, november 2024

Jeg leser mye skuespill for tiden, også eldre ting (Racine, Voltaire, Herman Wessel, Holberg etc). En av de tingene som er digg er at man kan lese et skuespill på ca to timer, når man kommer litt inn i det. (Gjelder ikke Shakespeare). Tenker det er bare å oppmuntre til litt mengdetrening, både hos ungdom og voksne.

Og det er så overkommelig! Man kan sette seg en kveld og faktisk komme gjennom et skuespill, og i stedet for å se noe på TV som er glemt i morgen så har man faktisk lest et skuespill av Ibsen... Som ikke bare har gitt deg noe i øyeblikket, men også er en del av din kulturelle forståelse, gitt hvor ofte det er referanser til stykkene etc.

Ett år

Det var vel kanskje i mai 2024 en gang. Siden den gang har det gått slag i slag. Jeg har vært innom en god del Ibsen-skuespill:

Until last year, I hadn't read a single play in my life (apart from "A doll's house" in high school). Last year, I must have read 20+, and I really enjoy it. Shakespeare of course, but Greek tragedy, Ibsen, Holberg, Racine/Corneille/Voltaire, Pirandello...

10 January 2025 · @houshuang

A key resource when getting started was this short booklet on "how to read drama". The most useful advice was being patient in the beginning — it takes a while to "get" the characters, the location, the plot etc without seeing actors on a stage. archive.org/details/handbookforstudy0000lynn

10 January 2025 · @houshuang

Dans mon expérience, c'est un peu difficile de commencer à lire du théâtre si on n'en a pas l'habitude. Mais ensuite, c'est génial. J'aime autant lire des pièces qui sont encore jouées sur scène que du théâtre comme celui de Kotzebue, qui ne sera probablement jamais représenté.

25 August 2025 · @houshuang, svar på fransk

Oversatt: Etter min erfaring er det litt vanskelig å begynne å lese teater hvis man ikke er vant til det. Men etterpå er det fantastisk. Jeg liker like godt å lese stykker som fortsatt spilles på scenen, som teater av typen Kotzebue, som sannsynligvis aldri kommer til å bli satt opp.

• Et dukkehjem (sett på Nationaltheatret, og lest)
• Peer Gynt (sett Bentein Baardson på TV, og på Nationaltheatret, og lest flere ganger)
• Hedda Gabler (sett på National Theatre og på Nationaltheatret, og ballett i operaen, og lest)
• Keiser og galileer (hørt på NRK radioteater og lest)
• En folkefiende (sett amerikansk gammel film, og på Hamar teater, og lest)
• Vildanden (sett fjernsynsteater)
• Gildet på Solhaug (lest, og hørt opera!)
• Fruen fra havet (lest, og sett ballett)
• Rosmersholm (lest, og sett ballett)

Ser Bentein Baardsons fire timer Peer Gynt oppsetning, og tenker på hvorfor det har vært så lite «adapsjoner» av Peer Gynt i norsk kultur — ingen romanversjon, ingen barnefilm, ingen spillefilm — når man tenker på Shakespeare og alle adapsjonene...

Fra et brev til en skribent i Minerva, juli 2024

Fortsatt er det mange igjen å glede seg til! Så har jeg utforsket mye annet teater også — fransk drama, dansk drama, dansk romantikk. I det siste har jeg lest og sett noen stykker av polske Aleksander Fredro, som levde omtrent på samme tid som Ibsen.

Jeg holder på med et prosjekt der jeg leser aviser fra 1814 «dag for dag» og blogger om det. Og i tillegg til hva som skrives politisk er jeg også interessert i alt det andre, inkl. hva som blir vist på teater. Det viser seg at det var mye Kotzebue og litt Iffland. Jeg har lest flere av Kotzebue-stykkene som ble vist. ;)

Fra et brev til en professor emeritus ved NTNU, april 2025

Og Ibsens samlede står i bokhylla, så der er det bare å forsyne seg! ;)

Halvannen time: Et dukkehjem på toget → · Foran peisen med to stykker fra 1856 → · Skuespill lest høyt på biblioteket →

Svar på en kronikk om kanon i Utdanningsnytt, 23. januar 2025

Nasjonsbyggende blir gjennomgående brukt negativt. Er det i seg selv negativt?

Han vil ikke tilbake til Gudmund Hernes sine lesefavoritter, men vil ha noe som binder folk sammen. Er kritikken at Gudmund Hernes sitt utvalg var for dårlig eller for tilfeldig? Altså, var det innholdet eller var det metoden som kritiseres?

Vi skal ikke «polere på en utgått kanon». Og vi må «blokkere for arkaisk lærestoff som ikke fungerer emansipatorisk»? Her er det mye ord som det ikke greies ut om. La oss gjøre narr av de «høit dannede», det virker som et veldig simpelt poeng? Hva menes egentlig? Vi skal ikke være museumsvoktere (neivel, noen må jo vokte museene... Museer er fantastiske! Hva er galt med museer?). Wergelands dødsangst er en borgerlig fetisj. Javel... Kultur på formalin, felleskap for alle.

Svarets to siste avsnitt står i Er det lov å si dette?

Kronikken jeg svarte på

Roar Ulvestad: «Kanon er et for enkelt svar på et vanskelig spørsmål», Utdanningsnytt, 21. januar 2025 →

Merkelig kronikk, det føles som man må ha lest veldig mye tidligere innlegg for å forstå hvem eller hva han argumenterer i mot. Det jeg er helt enig i, er at læreplaner bør være mer konkrete og kunnskapsorienterte... Personlig syntes jeg det gir mening at norskfaget også bør ha en nasjonsbyggende karakter (send gjerne lenke til det beste argumentet mot, det gjelder andre ting jeg sier også). Jeg vet ikke hva det betyr at lesing av litterære klassikere skulle være en «rituell og nesten magisk aktivitet»? Her er jeg veldig nysgjerrig!

(Da jeg gikk på skolen på slutten av 80-tallet leste vi ingen klassikere, det eneste jeg leste var Et dukkehjem på ungdomsskolen. Mulig at det ble mye flere klassikere i en periode, før det nå har forsvunnet helt igjen. Men hvordan leses de rituelt og magisk? Og hva er alternativet?)

Denne bloggen har mange gode diskusjoner om changing concepts of great books/canon. Hadde vært veldig interessant å lese en drøfting av hvordan man har tenkt rundt dette i Norge de siste par hundre årene, hvilke land som har hatt innflytelse (Tyskland, England, Frankrike, nabolandene etc)...

Fra et brev til en religionshistoriker ved Høgskolen i Innlandet, februar 2024

Norsktime, engelsktime

En ting jeg har tenkt en del på i det siste, ettersom jeg har begynt å interessere meg mer for drama og klassisk litteratur i voksen alder, er at det er interessant at elevene har «norsktime», «engelsktime» etc. Vet ikke om man bruker noe særlig oversatt litteratur i det hele tatt i norsktimen? Poenget mitt er at for meg har det at jeg leser gresk drama, og så har satt meg ganske mye inn i Shakespeare, Holberg, og så ser Ibsen — det har gitt meg en mye større interesse og forståelse for det... Spørsmål som «hva var det Ibsen gjorde som var så innovativt og nytt, i forhold til hva som kom før ham» etc...

These days Norwegian school children learn nothing about the Roman empire. So how can they properly interpret plays by Shakespeare, Ibsen etc. Luckily, they don't read much literature either, so problem averted I guess?

15. april 2024 · @houshuang

Wonder how common it is for schools to teach literature in translation. My sense is that in Norway most cultural transmission happens in Norwegian classes, and they focus almost exclusively on Norwegian literature. Which means you miss a massive amount of great stuff...

22. april 2025 · @houshuang

Hvis noen hadde fortalt meg hvor utrolig stor betydning latin hadde i hele middelalderen fram til for 200 år siden, at absolutt alle store tenkere, kunstnere og politikere leste latin og hadde dyp kjennskap til latinske og greske forfattere og myter — og forventet at alle som leste/hørte dem delte den kunnskapen, tror jeg at jeg hadde vært mye mer interessert i å lære... Hadde man lært litt mer om kulturhistorie og verdenshistorie før man kom så langt at man skulle velge språk, hadde det kanskje hjulpet til at man forstod viktigheten og ble interessert... Men selv om jeg var et «skolelys» så hadde jeg jo aldri hørt om Homer, visste knapt hva renessansen var, det bysantinske riket, alt var bare løsrevne konsepter som ikke betydde noe.

Jeg tenker mye på hva jeg fikk med meg fra skolen i Norge, og hva min sønn nå får med seg. I forhold til mange andre land, føler jeg at skolen i Norge har ekstremt lite fokus på at noe innhold er viktigere enn andre ting — det er veldig mye fokus på «leselyst», men man er helt uinteressert i hva elevene leser...

Fra et brev til teatersjefen ved Teater Innlandet, august 2024

Men jeg følger en del debatter fra utlandet når det gjelder hvor mye som leses på skolen, av hva, kanon etc... Savner litt mer diskusjon om det i Norge, føler det er veldig mye fokus på «leselyst» uten noen som helst mer innhold.

Fra et brev til en professor i klassiske fag ved NTNU, januar 2025

Har dere noen gang alle lest samme bok?

Hirsch og «Per 8 år» står i Literacy er ikke bare å kunne dekode norske ord →

Han trekker spesielt fram dette med lesning, som jeg føler har vært helt borte fra debatten i Norge... Greit nok at barn leser mindre og det er bra å promotere... men det er aldri fokus på hva de leser... Jeg har spurt både hjemme og blant andre foreldre om klassene noen gang leser samme bok og diskuterer den sammen. Jeg har ennå ikke fått et ja. Det er jo litt sprøtt...

Sønnen min leser veldig bra, men det blir mest Donald og kanskje Detektivbyrå nr 2. Dette er jo flott, mengdetrening er bra, men jeg har bestemt meg for at når det står «les 20 minutter hver dag» som hjemmelekse (hver dag hele året), må vi bli mer ambisiøse... Han leser Donald uten oppfordring, men i de 20 minuttene skal jeg be om at han leser noe mer utfordrende... Kanskje starte med Oliver Twist. ;)

The concept of "joy of reading" is a great starter, but it can't stop there! He gets exposed to a range of books because of us, but this is very inequal across families.

6. oktober 2024 · @houshuang

Det er fint med enhetsskolen i Norge, men av og til skulle jeg ønske vi hadde mye mer eksperimentering... Hvordan gjør de det på Steinerskolen og Montessori — er det noe vi kan lære av dem? Jeg skulle ønske vi hadde noen skoler som turte å gjøre ting helt forskjellig, slik at vi kunne lære noe. For vi er tydeligvis helt ute av stand til å lære noe fra skoler i utlandet, eller fra slik det var tidligere...

Innleggene som startet Hamar scene- og litteraturvenner, november 2024 · brev til kinosjefen i Hamar, august–november 2024 · Tosca på kino, oktober 2025 · gruppa er ikke aktiv høsten 2026

Men jeg har savnet noen å diskutere med i Hamar. I tillegg er jeg veldig fascinert over konseptet «kinoscene» — at man kan gå på kino og se teater, ballett, opera, klassiske konserter... Dette er noe mange kanskje ikke har tenkt på, men det kan være fantastisk. Selv om ekte scenekunst er «best», er det ikke alltid man kan dra til New York eller selv Oslo for å se symfonier eller operaer... Hadde vært kult om flere fikk øynene opp for dette (da vil jo kinoen også sette opp flere forestillinger), og ennå kulere om man kunne samles etter en forestilling og diskutere... Eller til og med kanskje lese litt og forberede seg før (ambisiøst...!;)

Kinoen jeg vokste opp med

Jeg vokste opp i Hamar, og gikk mye på kino. Har alltid satt veldig stor pris på at en liten by som Hamar har fem saler (det var vel bare tre da jeg var ung), og et godt spenn mellom storfilmer og nisje... Da jeg var 16 hadde jeg en kamerat, og det var nok å ringe ham å si «det er en fransk film på kino», så dro vi, han ville ikke engang vite tittelen ;)

Siden har jeg bodd 20 år i utlandet, og sett mye forskjellig kinokultur, alt fra massive gigaplex i Canada til Bollywood, kinesisk kino, etc. Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan det fungerer, hvordan filmer blir valgt ut, hvilke rolle en kinosjef kan spille. Og hva som er mulighetsrommet i en kommunal kino i en liten by som Hamar...

Jeg begynte å tenke da jeg gikk ut etter å ha sett Poor Things av Yorgos Lanthimos — en fantastisk film som får deg til å tenke og stille spørsmål (var den misogynistisk? hva var symbolikken i den scenen, hvilke referanser til andre kunstverk hadde regissøren tenkt ut, hva var «moralen» etc etc)... Og som far til en liten gutt er det vanligst at jeg går på kino alene (bortsett fra et par matineer med kona), dermed hadde jeg ingen å diskutere med.

Seks filmer, hundre abonnenter

En ting er hvordan de smalere filmene blir valgt ut (at Kungfu Panda blir vist er jo åpenbart)... For hver spansk dokumentar eller israelsk drama, finnes det jo tusenvis av andre filmer fra forskjellige land som ikke blir vist. Hvor mange prosent av alle tilgjengelige filmer blir vist?

Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan det fungerer rent teknisk og finansielt hvis Hamar Kino ville vise en eldre film — det må jo være lettere nå enn da man måtte sende fysiske kopier rundt? Hvis det krever en viss mengde besøkende for at det skal lønne seg å sette opp for eksempel eldre filmer, hva hvis man hadde en abonnementsordning — et program på seks filmer utover høsten, der man må kjøpe abonnement til alle seks — og det ikke skjer hvis ikke 100 stykker kjøper abonnement (for eksempel)? Det kunne vært alt fra en regissør, til seks Shakespeare skuespill, til seks dokumentarer som noen har valgt ut og som starter med en introduksjon og avslutter med en diskusjon...

Jeg har i det siste blitt bitt av teater-basillen, og har abonnement på the National Theater og The Globe — de har helt fantastiske opptak av Shakespeare-stykker for eksempel, som hadde vært fantastisk å se på kino (jeg vet National Theater vises på kino i England)... Det er tragisk at man ikke har noen streaming-plattform for teater i Norge (etter at fjernsynsteateret stoppet), men tenk om man kunne vist Peer Gynt på Gålå på kino — for de som ikke får mulighet til å dra til Gålå... Har også noen tanker på hvordan nærheten til biblioteket og teateret kunne utnyttes...

Fra et brev til kinosjefen i Hamar, august 2024

Mahler på Lillehammer

Drove 40 minutes to another city to attend Mahler's 8th Symphony in a cinema... I'm in a small town, so anyway I'd have to travel twice as far to see a real symphony orchestra, and they're not setting up Mahler's 8th anytime soon, so...

28. oktober 2024 · @houshuang

This was actually my first full symphony orchestra concert in my life. I'm going to Oslo to attend Vivaldi's Four Seasons with an actual orchestra in a few weeks. (And it all started by me watching opera on Youtube!)

28. oktober 2024 · @houshuang

Of course I'd like to attend live concerts, but I would absolutely do a symphony in a cinema again, at 15$ and with no need to travel far and arrange babysitter etc. Also looking forwards to trying theatre/opera in the cinema.

28. oktober 2024 · @houshuang

Nå har Hamar Kino nettopp lagt ut billetter til Mahlers 8. symfoni i januar. Jeg så denne på Lillehammer kino — det var faktisk min første «scene på kino» (senere har jeg sett Nøtteknekkeren på kino også — og veldig mye teater og opera på TVen hjemme). Så da tok jeg endelig spranget og opprettet gruppa Hamar scene- og litteraturvenner... Det var et eksperiment...

29 000 i én gruppe

Jeg tenkte faktisk litt på dette med å starte filmklubb, leste litt på norsk filmklubbforbund etc. Men det virker litt overveldende, og jeg vet ikke hvor lett det er å få tak i de filmene jeg er interessert i, eller hvor enkelt det er å få folk til å bli enige om hva de vil se... Det jeg heller lurer på er om jeg kunne være med å støtte opp om KinoScene... Det hadde vært interessant å lage en liten «KinoScenens venner» eller hva som helst, en Facebook-gruppe kanskje med folk som blir kjent, kanskje tar seg et glass vin etter en forestilling og diskuterer, kanskje diskuterer i forkant — før man ser en opera kan man jo lese om den, dele interessant informasjon etc, noe som kan gjøre det mye mer spennende å gå å se... Og hvis man klarer å gro den gruppa litt, har man kanskje etterhvert så mange at det er mulig for Hamar Kino å ta inn flere slike eventer?

Jeg så at Tosca skulle sendes live fra Met Opera denne uka. Det som er litt morsomt er at jeg nå er med i flere Facebook-grupper, bl.a. en spesifikt om Met Live overføring, og det var kjempegøy å følge med som folk fra hele verden rapporterte inn at de var på kino, hvor mange som var i forskjellige byer etc. Dette er noe litt kult med live-overføring på kino som jeg ikke hadde tenkt på før. Den gruppa har 29k medlemmer! Og det morsomme er jo at Lise Davidsen fra Norge hadde en av hovedrollene — hun har fått veldig gode kritikker av de fleste...

Kom også over et veldig kult konsept rundt en Ibsen bookclub som samarbeidet med et teater om å ha en gruppe folk som leste stykket og diskuterte sammen før de gikk på teater.

Fra et brev til kinosjefen i Hamar, oktober og november 2024

Jeg er nyinnvidd i opera, men har kastet meg over det — og også startet Hamar scene- og litteraturvenner, der litt av ideen var å gå sammen på Hamar Kino og se live-overføring av opera (men det viser de dessverre ikke i 2025).

Fra et brev til en tidligere stortingspresident, april 2025

Billetten er en stemme

Jeg er absolutt ingen ekspert, det er bare de siste par årene at jeg har begynt å interessere meg og ville lære mer om klassisk litteratur, klassisk musikk, teater og opera. Men jo mer jeg lærer, jo mer får jeg ut av det.

Det skjer jo mye i Hamar, men det hadde vært hyggelig å hatt en liten gruppe mennesker som vil gå på ting sammen, og kanskje diskutere i forkant/etterkant. En ting som spesielt interesserer meg er KinoScenen — det at man kan se opera, teater og klassiske konserter på kino. Det gjør jo at man får «hele verden til Hamar», og man får en helt annen opplevelse enn hjemme i stua. Jo flere som er interessert, jo mer kommer kinoen til å sette opp.

Ved å kjøpe billett «stemmer» du for at vi får mer kultur på Hamar Kino!

Hvis du ikke har prøvd opera før, så gi det en sjanse. Og hvis du ikke har prøvd opera på kino før, så gi det en sjanse! Tosca er opera på sitt aller beste, en spennende historie, dramatikk, kjærlighet, politikk, kunst, og tragedie, og helt fantastisk musikk. Opera er stort — musikken, scenografien, kostymene, sangerne — og det fungerer flott på et stort format med et fantastisk lydanlegg. Hva har du å tape?

Hamar scene- og litteraturvenner · september og oktober 2025, Tosca på Hamar Kino

Film er best på kino, og vi er heldige som har en flott kino med fem saler, som spiller både storfilmer og smale filmer (og man kan til og med få se Wagner i fem timer en søndag formiddag!). Akkurat den rollen kan ingen erstatte.

I love the live broadcasts. Saw Barber of Seville and Salome this spring in cinema. Really wish they offered it in my local cinema, have to go to Oslo to see. Luckily am often there for work.

31. juli 2025 · @houshuang

Operapuben på Jacobs Vinbar står i Det hele startet med Kirsten Flagstad → · Ringsakeroperaen og Madama Butterfly står i Teksting i salen →

Innlegg, meldinger og tråder, 2024–2026

Da jeg meldte meg ut av statskirken som 16-åring hadde jeg aldri trodd at jeg en dag skulle lese Det nye testamentet på originalspråket ;) Fortsatt ateist, men spennende både lingvistisk og kulturhistorisk...

Jeg er ikke religiøs, men etter at jeg begynte å lære gresk og latin, har jeg blitt mye mer involvert i bibelen og kristne tekster. Både fordi de er viktige litterære tekster, og for å forstå den intellektuelle utviklingen, men det er også fascinerende å se det utrolige utvalget av indekser, verktøy, bokutgaver, apper etc som har blitt utviklet rundt bibelen og de bibelske språkene.

Har avtale med en prest i Hamar om at vi skal lese Det nye testamentet sammen på koine-gresk. Er fortsatt ikke religiøs, men det er jo en interessant historisk tekst.

Til en gammel klassekamerat · april 2024

Matteus i påsken

Jeg har startet to prosjekter. Det ene er å lese bibelen på originalspråket (vel, siden jeg ikke kan hebraisk tenkte jeg å ta gamletestamentet på latin og nye på gresk...) Har en fin readers edition av det nye testamentet, og har en flott Anki (spaced repetition deck) med alle setningene som gjør at når jeg først kommer til helga og setter meg ned med boka, så går det faktisk ganske bra! Men har også bestilt en latin/gresk tospråklig bibel, så det hadde vært litt kult å først få dreisen på gresk og så bruke den som støtte for latinen ;)

Resultatet blir at jeg kan bruke 20 min på dette hver dag, og når jeg står opp tidlig i helga og tar ut min Tyndals Greek New Testament så leser jeg det nesten helt flytende, og kan fokusere på hva som blir sagt og hvordan. (Og morsomt at jeg aldri har lest bibelen før i det hele tatt... kjenner jo mange av historiene, men selv ikke evangeliene har jeg lest «fra perm til perm»).

Fra brev til en religionshistoriker ved Høgskolen i Innlandet (januar 2025) og en professor i klassiske fag ved NTNU (februar 2025)

Da har påsken blitt brukt til å lese hele Matteus-evangeliet på gammelgresk, så latin, og så islandsk (hvorfor ikke? ;))... Det gikk ikke så fort, selv om jeg kunne stort sett alle ordene, i allefall i kontekst. Jeg har en tospråklig gresk/latinsk ordbok, så det er ganske kult å kunne bruke det andre språket hvis man blir usikker. Også morsomt å se hvor mange ganger et gresk ord bare blir brukt direkte på latin.

Jeg fant også en herlig gammel tysk forklaring av Det nye testamentet på bruktbutikken i Løten, med gotisk tysk og masse greske sitater. Leser ikke gjennom fra perm til perm, men veldig koselig å slå opp i av og til. Det er morsomt å lese i den om kontroverser som jeg ser på Twitter — når det gjelder lignelsen om at det er vanskeligere å komme til himmelen for en rik mann enn å få en kamel gjennom et nåløye, er dette et bokstavelig nåløye, eller mener de en kjent smal port til Jerusalem som ble kalt «nåløye» (altså «vanskelig men ikke umulig»)? Har sett dette diskutert på Twitter og Tiktok, men dette snakket de (selvfølgelig) om for 130 år siden også.

Det er utrolig hvor mange referanser jeg har funnet bare til Matteus siden jeg begynte å lese den — fra amerikansk politikk til referanser i litteratur etc, noen av de ville jeg før ikke engang ha plukket opp at var referanser.

Jeg har også hørt på Harry Potter på moderne gresk på kveldsturer, og det er spesielt når et ord man nettopp har lært i bibelsk kontekst dukker opp i Harry Potter. For eksempel ordet ἐταράχθη fra helt på begynnelsen da Herodes får høre om frelseren: «ἀκούσας δὲ ὁ βασιλεὺς Ἡρῴδης ἐταράχθη καὶ πᾶσα Ἱεροσόλυμα μετ' αὐτοῦ»... Det er det samme ordet (i litt nyere drakt men absolutt gjenkjennbart) som Dursley bruker om alle de kappekledde menneskene som går rundt i byen hans, i første kapittel av Harry Potter!

I'll note that I wish someone told me to read the Bible sooner (I'm not religious). Having only read a tiny percentage (Matthew), I've already encountered so many references in literature, some obviously biblical but I wouldn't have had the context, some I wouldn't have caught.

14. april 2025 · @houshuang

In the weekend, I got up early, made a fire, sat down, and opened the Tyndale's Bible. This was the first time I was seeing the entire text as a continuous unit. And I felt like I could read it almost fluently, effortlessly – being able to focus on the plot, the language, the implications. I was reading the New Testament in Greek. Actually reading!

Februar 2025 · networkedthought, «The language learning holy grail»

Bondestudentar

Begynte å lese Bondestudentar av Arne Garborg i går, uten å vite noe om den. Første par setningene var litt tunge, selv om det hjelper at jeg har lest litt Ibsen og vært med på høytlesning av Haugtussa, aarle og silde og slike ord.

Men det som slo meg var hvor glad jeg er fordi jeg har holdt på med å lese bibelen (som litteratur — er ikke kristen), fordi jeg kjente igjen nøyaktig de bibelsitatene som ble diskutert og som gjorde stakkaren så forvirret — har vi ikke nettopp lest om at fuglene får mat selv om de ikke jobber, og at menneskene som tror på gud ikke skal bekymre seg for mat og klær? Hvorfor står vi da i den gjørmete kalde jorda klokka seks om morgenen og strever?

Morsomt også at Garborg valgte nettopp denne episoden til å starte boka — både for å situere Daniel og familien hans i den fattigslige utkanten, men også vise at Daniel var mer oppvakt og «tenkte mer» enn de rundt ham.

Ellers tenker jeg at selve meta-historien, bondegutten som drar til byen for å studere og på den ene siden fremmedgjør seg fra sin egen familie og lokalkultur, men også strever med å bli akseptert i en urban dannet kultur, når det gjelder klær, språk, kulturelle referanser, matvaner etc — dette må jo være en utrolig universell historie... Jeg tenkte litt på romanen Stoner av John Edward Williams, men også på venner jeg har i Kina som vokste opp på landsbygda og dro til byen for å studere. Det er selvfølgelig mange detaljer som kan skille — fra fattigslig gård på Vestlandet med båt til Oslo, eller klassereise fra pakistansk familie på Nordstrand til universitet i Oslo... Det kan gå bra eller dårlig, man kan bli arrogant som Erasmus Montanus eller ikke...

Og mens det på Garborgs tid var kirken og religionsstudiet som var den viktigste mulighet, og man derfor trekker inn alt rundt foreldrenes religiøsitet, rollen til den lokale presten etc, handler det for Stoners hovedperson om sære litteraturteorier som foreldrene hans ikke kan forstå.

Det føles godt at jeg tar mange av referansene jeg ikke hadde tatt for to år siden... Alt fra den første diskusjonen om bibelen — jeg holder jo på å lese bibelen og kjente igjen sitatene om liljene og fuglene som ikke må jobbe for føden etc. Men også Oehlenschläger (jeg har alle bøkene hans i hylla), Grundtvig (vet jeg i allefall hvem er) etc.

«Mennesket»

«Mennesket» av Wergeland tror jeg kanskje er den mest utfordrende teksten jeg har kommet over av «klassisk norsk litteratur» (altså ikke inkludert moderne eksperimentell litteratur). Hovedproblemet er at den krever veldig inngående bibelkunnskaper, som ikke lenger er veldig utbredt.

Selvfølgelig leste alle bibelen på den tiden, og fikk et utrolig ordforråd ut av det... Jeg er ikke kristen, men har begynt å faktisk lese bibelen — og det er jo utrolig hvor mye man plutselig kjenner igjen i litteraturen som kommer derfra, som man ikke engang var klar over.

Skapelsesberetningen i tre språk

Jeg satt tilfeldigvis på MF Høyskolens bibliotek og trakk ut Vulgata, Septuaginta og Luthers bibel fra hyllen og leste skapelsesberetningen i parallell. Bare for gøy, og mest for å se hvor mye av den greske og latinske teksten jeg kunne forstå — er absolutt ingen skriftgransker eller teolog. Men allerede la jeg merke til en interessant ting — min barnelærdom var at jorden var «tom» før Gud skapte noe... Og Luther sier «wüst und leer», Vulgata sier «inanis et vacua», men den greske teksten sier «ἀκατασκεύαστος» — «unprepared»... Ikke noe dypere innsikt, men morsomt å kunne sitte og lure på slike ting selv.

I 2026 skal jeg lese gamle testamentet (på gresk, latin, og KJV) og for hver måned prøve å finne interessante kulturuttrykk som er inspirert av det jeg har lest — har allerede begynt med Genesis, og lest Cain av Lord Byron, venter på Cain av Jose Saramago fra biblioteket, har nettopp hentet Joseph und seine Brüder av Thomas Mann(!), sett filmen «In the beginning — The bible» fra 1966, og hørt Die Schöpfung av Haydn...

Fra et brev til en gammel venn i Klassekampen, desember 2025

It's amazing how many times I've seen references to parts of Matthew in literature and discussion, and how much I've gained by having read it. Still plan to continue, but for 2026 I've decided to focus on the Old Testament. Loose idea is to read through the whole thing in 2026...

17. desember 2025 · @houshuang

I'll be jumping between the Septuagint, Vulgate and KJV, and I'll have a big focus on exploring cultural creations inspired by different chapters – paintings, sculptures, classical music works, novels, poetry...

17. desember 2025 · @houshuang

Started in Christmas with Genesis, and there are so many interesting stories! I've watched a Bible movie from the 60's, read a Spanish novel based on Cain and Abel, and Lord Byron, read an Esperanto play about Joseph! Watched "Creation" by Haydn, and "Il Primo Omicidio" by Scarlatti ...

7. februar 2026 · @houshuang

Videre om dette: «Kongen gir dvergen et banesår»

Innleggene fra desember 2025 til juni 2026, og to brev

Her kommer en liten julegave. Jeg har hatt så mye glede av ting i NRK arkivet, men vært frustrert over at NRK gjør så lite for å promotere det, og heller ikke lett å navigere. Så jeg hacket sammen noe. Garantert ikke perfekt, det er ikke bare bare å få alt lenket riktig, men tror allerede det kan være nyttig!

Jeg har laget en webside der man kan få bedre oversikt over kulturperler i NRK arkivet — teater, filmer om forfattere, operaer, balletter og symfonier etc. Det er sikkert ikke perfekt, men mye lettere å navigere enn på NRK.no, og jeg skal forbedre det gradvis.

kulturbase.no → · alle skuespill, hørespill og NRK-programmer om Ibsen →

Hvorfor

I kveld leser vi Bjørg Vik på biblioteket, og jeg ville se hva NRK har tilgjengelig. Men for et dårlig søk — de har jo skatter, men gjemmer dem godt! Nettopp derfor jeg utviklet Kulturbase.no.

Jeg har blitt veldig glad i NRK TV-arkivet etter at jeg begynte å bli interessert i klassisk litteratur/teater/opera/klassisk musikk (det ballet på seg, det ene tok det andre) de siste årene... Laget denne for å framheve bedre de fantastiske skattene som finnes.

Jeg prøvde meg på å lage et alternativt interface, der man faktisk kan se alle forfattere, verker, forskjellige opptak (TV og radio), lenker til fulltekst på bokselskap.no etc. Og når jeg først var i gang, tok jeg med operaer, symfonier, balletter etc — inkl. fra alle norske orkestre.

Jeg lette lenge og vel etter noen nyere opptak av norsk teater, men det eneste jeg fant var lenker til ting som ble lagt ut under Corona, og nå har blitt fjernet igjen...

Til kulturredaktøren i Morgenbladet · 23. desember 2025

Jeg har laget en webside der det er mye enklere å navigere alle arkiv-programmene fra NRK om kultur, inkludert mange av litteratur-magasinene, med episoder knyttet tilbake til riktig forfatter.

Det ene tok det andre, på skjerm

Nå har jeg jobbet en del med kulturbase.no, og snart kommer det AppleTV app og iPhone app. Merket at jeg ikke brukte det fordi den ikke var tilgjengelig i øyeblikket. Men plutselig sitter jeg foran TVen, browser, også ser jeg Byggmester Solness! Eller går en tur, åpner appen, og plutselig hører jeg et hørespill fra 1978 ;)

Det samme argumentet, fra salen: Få Fjernsynsteateret tilbake · Fjernsynsteater til klokka to · Det hele startet med Kirsten Flagstad · Sønnen min og Erasmus Montanus

Over grensene

Nå har jeg lagt inn en del lenker til svenske, finske (på svensk) og danske hørespill etc. Synd at så lite av TV-innholdet er tilgjengelig på tvers av grensene — 24 Strindberg-opptak på svensk TV som jeg ikke får se. Hvem tjener på det? Her må Nordisk Råd på banen! ;)

Da har jeg gode nyheter! Det viser seg at NRK faktisk har et Rusalka opptak som ikke hadde kommet med (det er ganske forskjellig hvordan forskjellige programmer blir listet, så det har vært en del massering av data for å få dette til å funke). Men nå er den i databasen!

Tenk om vi til Ibsenåret 2028 kunne presentert alle Ibsen-stykkene i Fjernsynsteateret med engelsk tekst?!

Fra en meldingstråd med en kirkemusiker i Stange, august 2026

Og det lokale: Koigen Hamar

Jeg har nevnt tidligere at jeg har laget kulturbase.no som et forsøk på å gjøre det mye lettere å finne bra innhold på NRK arkivet (har nå også en del fra Sverige, Danmark og Finland, samt orkesteropptak fra Norge fra Youtube).

Jeg har nettopp laget en «Hva skjer» side for Hamar, og der lenker jeg automatisk opp til arkivet når det er relevant. Syntes dette er en gøyal måte å vise flere den rikdommen vi har! Det er jo ingen motsetning mellom scenekunst og scene på TV, snarere tvert i mot! Hvis noen andre er interessert i en slik integrasjon er det bare å ta kontakt, alle dataene er åpne!

koigenhamar.no → · kulturbase.no →

Jeg ble glad da jeg så overskriften på NRK.no 31. august 2026 om mangel på skriveopplæring i norsk skole, fordi dette er noe jeg har tenkt mye på, og syntes det har vært rart at det har vært så lite snakket om.

Jeg har vært frustrert over mye i norsk skole — personlig syntes jeg for eksempel ordet «leselyst» er altfor tannlaust, og har lekt med ordet «leseambisjon». Men lesing blir det i allefall snakket høyt om, og investert i (selv om jeg ikke alltid er enig i måten). Men skriving!?

Det store fokuset på kreativ skriving

Jeg har mye å utsette på min egen skolegang i Norge, men en ting jeg alltid vil være takknemlig for var det store fokuset på kreativ skriving, som jeg elsket og hadde store planer om å bli forfatter (fikk utgitt noen ungdomsskriverier men det stoppet der). Jeg var veldig overrasket over hvor annerledes det er i dag.

Det jeg har sett hjemme, og ofte hører fra venner med barn på andre skoler, er at mye av skrivingen består av korte leseforståelsessvar og punktlistepresentasjoner. Flere foreldre forteller at barna svært sjelden blir bedt om å skrive en hel historie.

For meg så er jo muligheten til å uttrykke seg skriftlig så utrolig viktig, for kognitiv utvikling, for emosjonell utvikling, for medborgerskap og demokrati, for effektiv læring osv.

Mengdetrening

Her er det jo også litt overlapping med mitt klagepunkt mot matematikk, at man er så fokusert på forståelse og så uinteressert i mengdetrening og drilling at man aldri får en «fluency» — vi har brukt Math Academy som ekstraverktøy for matematikk, og det er fantastisk å se hvordan han ser et problem, og sier «her må vi dele, gange, forenkle brøk etc» og gjør det på to komma nix... Dermed frigjør han tanke- og hukommelseskapasitet til å faktisk jobbe med det nye og utfordrende han lærer.

Det jeg ofte hører, og også har sett hjemme, er at barn får for lite mengdetrening i det grunnleggende: staving, setningsstruktur og håndskrift. Da går skrivingen tregere og blir mindre lystbetont, før man engang kommer til disposisjon, virkemidler, utkast og bearbeiding.

Hjemme

Siden han allerede har mye ekstra, inkludert matten som jeg nevnte, er det litt vanskelig å be ham skrive en historie for meg i helga. Men han er ekstremt motivert av konkurranser, publikum, lekser... Jeg har skrevet til biblioteket og skolen og foreslått å arrangere en skrivekonkurranse, der selvfølgelig alle ville være vinnere, det de skrev kunne bli lest opp en kveld av de selv, eller av andre, det de skrev kunne bli hengt opp i barnebiblioteket som inspirasjon for andre, etc. Ingen interesse...

Jeg har tenkt å lage en app til sønnen min så han kan øve på rettskriving, tenkte å jobbe litt med ham for å høre hva som motiverer ham — er det å få eksempelsetninger med Pokemon-eksempler lest av en vampyrrøst for eksempel? Det fikser vi i såfall...

Fra et brev til en lærer ved Humanistskolen i Oslo, desember 2025

Selv har jeg laget et lite verktøy som lar ham pugge staving (veldig enkelt program med gamification — Ninjaord, der du får belter etterhvert som du klarer å stave forskjellige ord etc — det finnes sikkert noe lignende, men jeg fant ikke noe som var akkurat slik jeg ville ha det), og forer det med ord han har feilstavet i de tekstene han skriver, så han i allefall får løst opp litt i stavingen... Men hvordan vi skal få ham til å faktisk skrive mer sliter jeg fortsatt med.

Brevet til biblioteket om skriving, april 2024, står i Hilsen en stor biblioteksvenn

Teknologi på barneskolen

Jeg er generelt skeptisk til teknologi på barneskolen, og tror absolutt ikke at dette er et problem som kan løses av masse teknologi, snarere tvert i mot. Derimot er det jo noen spennende ting man kan gjøre — jeg har for eksempel eksperimentert med å ta bilder av hans håndskrevne tekster, og få ganske gode analyser av både stavefeil, og strukturelle feil etc — dette er ved bruk av de profesjonelle modellene jeg har tilgang til, og ikke bare vanlig ChatGPT.

Fra et brev til lederen for Skrivesenteret, 31. august 2026

Det er jo helt utrolig hva man får til, samtidig er jeg veldig usikker på hvordan man bør bruke det pedagogisk, og særlig redd for kreativiteten etc. Her om dagen fortalte han meg om en ide han hadde — husker ikke helt, noe med en slags magisk reise, ganske kult tenkt ut. Jeg sa «Den historien burde du prøve å skrive». «Nei, kan vi ikke be AI skrive den, den skriver mye bedre enn meg uansett»... Det er akkurat det området her jeg fortsatt er veldig usikker på... jeg ser mulighetene, kult om han kan lage et komp på Suno og jazze på saxofonen til. Men problemet med AI er liksom at det ikke bare kan gjøre en del, men det kan gjøre alt.

Fra et brev til en lærer ved Humanistskolen i Oslo, desember 2025

Videre om dette: Ordet som manglet · Hvorfor skal ikke en 8. klassing få se en læreplan? · Middelalderen i fire uker