Jeg leste nylig Et dukkehjem igjen, for første gang siden ungdomsskolen (da jeg ikke fikk så mye ut av det), på toget på vei til en forestilling... Og nå syntes jeg det var fantastisk skrevet — så mye nyanser jeg ikke fikk med meg før... Den tok jo bare en og en halv time å lese eller noe. Og det var en flott opplevelse.

Nå skal jeg lese Odysseen... Nå skal jeg lese Jorge Luis Borges... Nå skal jeg prøve å lese et Shakespeare-stykke...

Usynlig i samfunnet

Bortsett fra Nobelprisen i litteratur føler jeg god litteratur er veldig usynlig i samfunnet. Før hadde det vel en større plass på NRK i radio og TV, i aviser etc. Anmeldelser er jo bare av ny litteratur, og jeg kjenner nesten ingen podcaster eller youtubere eller tiktokere fra Norge som snakker om eldre litteratur (mange fra andre land).

Men hvor ofte hører man folk i det offentlige rom i Norge dele entusiasme over bøker, skuespill etc (utenfor anmeldelser etc — som på en måte er skrevet for «koret»), oppfordringer om å «prøve det ut» for de som ikke ser seg som den åpenbare målgruppen?

For meg begynte det faktisk med å bli utsatt for det på sosiale medier. Plutselig begynte det å dukke opp folk i Twitter-feeden min som snakket om å lese Odysseen og Illiaden og hvor utrolig kule og interessante de bøkene var, jeg hørte podcaster med folk som snakket om Faust og så Youtube-videoer der de viste meg hvordan man kunne analysere en sonnette av Shakespeare og plutselig fikk jeg mye mer ut av den enn jeg hadde fått bare ved å lese den selv (visste ikke engang at han skrev dikt!)... Dette savner jeg veldig i den norske offentlighet.

Man kan si mye om Tiktok, men for meg er det en utrolig berikende kilde til poesi, filosofi, lærere og teologer, musikk og politikk fra veldig mange land. En av mine favoritt-mikrogenrer er italienske litteraturlærere, det er flere av dem som er så fulle av entusiasme og kunnskap at jeg skulle ha gitt mye for å vært elev hos dem. Jeg drømmer om den dagen vi har mange som lager inspirerende videoer om klassisk litteratur på norsk. Det er nok å bli inspirert av!

Favoritten min er Giulio Zambon, og jeg har lenge ønsket å dele noen av videoene hans. Nå fant jeg endelig en måte å tekste videoen på engelsk, så her kommer tre stykker (han har mange)!... Skulle likt å se en norsk lærer fortelle på samme måte om hvordan han underviser Ibsen eller Wergeland!

Fra et brev til kulturredaktøren i Morgenbladet, november 2025

Petrarca (31. januar 2025 · med engelsk tekst) · Dante, Inferno VI (10. februar 2025 · med engelsk tekst) · Machiavelli (15. mai 2025 · med engelsk tekst)

Når du scroller på Tiktok og plutselig begynner å se masse videoer fra et fransk teater om Peer Gynt! Med detaljer fra regissøren, skuespilleren som spiller Peer som forteller om rolletolkningen hans, en scenograf som forteller om scena, noen som forteller om kostymer — her er det mye morsomt hvis man forstår fransk! Og visste dere at Grieg var den første heavy metall musikken? Hør Dovregubbens hall på el-gitar.

Innlegg i «Peer, du lyver!», mars 2025

Happy with how I've trained the Tiktok algorithm, I now see earnest Italian literature professors talking about conversations they had in class, French rappers and classical singers, German philosophy and used bookstore owners, Latin American dancers, ...

24. mars 2025 · @houshuang

De to Norgene

Jeg har en følelse av at en del mennesker lever i høykulturen hele sitt liv (dette er nok en forenkling men allikevel), de har alltid visst om forskjellige operaer, forskjellige forfattere, de har alltid gått på teater og hørt klassisk musikk og gått på maleriutstillinger, de har venner som vet hva de snakker om. Kanskje har de studert noe lignende.

Også har du alle de andre. Alt fra de som aldri leser, til de som meg, som leser masse, hører på podcast, lærer mye — men fortsatt føler at «den verdenen» er helt fremmed og litt skummel... Hvordan kan man få folk til å bli interesserte i å ta «steget over», og hvordan kan man gi dem ressurser som gir inspirasjon men også «bygger bro», lærer, introduserer etc...

Som en nyinnflyttet i Hamar er de fleste jeg kjenner foreldre fra skole og fotball, og de tror jeg aldri har lest noe eldre litteratur etter videregående, og aldri kommer til... (Men det passer seg liksom ikke når jeg ser på fotballkamp å nevne — du, jeg har nettopp lest Odysseen... Den er kul! Den burde du sjekke ut...)

Men alle 40-åringene som går rundt (som meg!) er ikke fortapte! Det er mulig.

Gruppene som ikke fantes

Syntes det er vanskelig å finne folk å dele entusiasmen med — har faktisk ikke funnet en eneste FB gruppe for nordmenn interessert i klassisk litteratur, musikk, teater etc. Jeg har ikke engang funnet en Facebook-gruppe for folk som liker å se teater...

Det endte med at jeg startet Facebook gruppa «Peer du lyver — vi som leser Ibsen» siden jeg ikke fant noe sted der man kunne diskutere Ibsen eller teater, og har lest og sett mye Ibsen, inkl mange ganger på scene.

Når det gjelder latin og gresk, så følger jeg mye med på diskusjoner om dens rolle i f.eks. England og USA, og har prøvd å finne et miljø i Norge. Jeg startet en gruppe for alle som er interessert i latin og gammelgresk — vi har 122 medlemmer, mange prester.

Lurte kanskje på å starte en Facebook-gruppe for foreldre, uten at jeg klarer å finne noe godt navn på det... Har startet en FB gruppe for Hamar — skal prøve å lage litt arrangementer med kinoen når de viser opera/teater etc, og sammen med Teater Innlandet rundt forestillinger, mulig vi samles og ser noen gamle skuespill fra fjernsynsteateret og diskuterer, leser Ibsen sammen etc.

Litt av grunnen til at jeg starter Facebook-grupper etc er at det er jo litt ensomt å sitte med alle disse interessene når man ikke er i et fagfellesskap, som student etc. Heldigvis finnes det fantastiske ressurser og communities internasjonalt, men hyggelig å bygge litt nettverk i Norge også.

Fra brev til en skribent i Minerva (juli 2024), teatersjefen ved Teater Innlandet (august 2024), en forfatter (august 2024), en religionshistoriker ved Høgskolen i Innlandet (desember 2024), en professor i klassiske fag ved NTNU (januar 2025) og en produsent av teater og opera for TV (april 2025)

But finding other people who are reading Dante or Shakespeare or Ibsen for the first time, and being excited by it, want to talk about it... That's very difficult. (Which is especially a problem for getting into Norwegian classics...)

10. juni 2024 · @houshuang

Feels kind of lonely sometimes to be so excited about weird stuff, and not finding others to share with. It gets a lot worse outside of English. I can find people who want to discuss Shakespeare and the Illiad in English... Once I start reading Ibsen in Norwegian, it's harder...

26. november 2024 · @houshuang

Flaut å gå på biblioteket

Noen kan synes det er flaut å gå på biblioteket for å låne Platon eller Shakespeare, så jeg inviterte til lesekvelder.

På lesingene har det vært fra 1 til 3 personer i tillegg til meg, og to ganger kom ingen andre. Jeg har hatt det veldig hyggelig og fått lese masse morsom og spennende litteratur, men jeg skulle jo ønske at vi klarte å tiltrekke oss et par stykker til i allefall. Jeg skjønner at det kanskje er sært for mange, men jeg nekter å tro at det ikke er et par stykker til i Hamar som ville finne dette interessant ;)

Det kom ikke mange, men jeg ga ikke opp.

Du er ingen Kejser;
du er en Løg.Peer Gynt, femte akt · Ibsen 1867

Videre om dette: Bare stol på at det løser seg: hvordan lese et skuespill

Videre om dette: Ingen call to action for folk som ikke er studenter

Særlig E. D. Hirsch skriver mye om dette, helt fra 1977, da han fant ut at største forskjellen mellom barn fra hjem med mye kulturell kapital, og de uten, kom etter at barna hadde lært «dekode» bokstavene og forme ord... Han påviste at bakgrunnskunnskap har utrolig mye mer å si for leseforståelse enn vi tror — og at det gir veldig liten verdi å øve spesifikt på leseforståelse...

Han gir et eksempel med en tekst om cricket fra Australia, der man føler at man forstår hvert ord, men ikke har peiling på hva som skjer... Hvis du leser en bok og du ikke vet at Frankrike ligger ved siden av Tyskland, du ikke vet når middelalderen var, eller at en hest har stigbøyler, eller hva en ridderturnering er, eller hva et molekyl er (sånn ca, i allefall at det er noe utrolig lite — detaljer kan komme senere) etc etc, så får man ikke noe ut av teksten, selv om man kan dekode bokstavene og har lært seg masse «leseforståelse-strategier»...

Noen barn får det med seg hjemmefra, og noen får det ikke.

Utjevning

Samtidig er jo en av grunntankene til skolen i Norge å utgjevne forskjeller... Poenget er vel at elever med mer intellektuelle foreldre etc får med seg mye hjemmefra, mens andre ikke gjør det, og uten systematisk fokus på dette fra skolen — geografi, bibelhistorier, vanlig historie, etc, blir skillet større og større...

Og hvis skolen ikke har en målrettet strategi om hvordan de skal gi barna den kunnskapen, gjennom en godt uttenkt kunnskapsbasert læreplan, og godt utformede lærematerialer, som lærebøker, så blir den forskjellen bare større og større. Det holder ikke at noen lærere er heroiske.

Hirsch mener dette er mye av grunnen til det store sosio-økonomiske skillet i USA. Jeg mener dette også er veldig relevant i Norge.

En ting er selvfølgelig at jeg skulle ønske det var mye mer litteratur og kunst og slikt i skolen, og at alle barn fikk mer med seg uansett hvem foreldrene er.

Fra et brev til en litteraturkritiker i NRK, februar 2025

Det jeg ikke påstår

Hvor viktig for samfunnet er det at folk har en god kulturell «oversikt»/«Bildung»? Jeg tror instinktivt at det er det, men hvis jeg må være ærlig med meg selv er det litt vanskelig å argumentere... Det går jo «bra» med Norge... i Italia har de utrolig mye mer klassisk kultur på skolen — er demokratiet eller ordskiftet noe mer sofistikert? Er folk lykkeligere?

Jeg er ingen lærer, har aldri vært det (utenfor universitet) og det er nok mange praktiske ting rundt det å være lærer, og de forordninger de må forholde seg til, som jeg ikke kjenner til. Jeg vet ikke nok om hva som faktisk skjer i skolen i dag. Jeg vet ikke nok om de debattene som har vært i Norge rundt læreplaner etc.

Jeg var jo forsker på pedagogikk (PhD og post doc) og i etterkant virker alt det vi drev på med så meningsløst — i forhold til de utrolig low-hanging fruits som man ikke høster. Det utrolige er at i løpet av hele utdanningen min åpnet vi aldri en lærebok, og så aldri på en nasjonal læreplan...

Og for voksne?

Selv om jeg alltid har vært en lesehest, er det først i voksen alder at jeg har begynt å oppdage mer klassisk litteratur — plutselig leser jeg Shakespeare, Ibsen, Dante, Aeneiden, Illiaden etc. Og ikke bare er det fantastiske litterære verk i seg selv, men de har jo preget hele vår kultur i så utrolig stor grad, så mange referanser, kunstverk, musikk, litteratur, politisk diskusjon som ikke kan forstås uten det grunnteppe...

Fra et brev til en forfatter, august 2024

Masse ting man såvidt har hørt om, men uten at noe er koblet til noe annet, og det blir bare grøt. Det å lese Sapiens eller Guns, germs and Steel og andre «makrohistorier» er spennende, men gjør det jo ikke det døyt bedre hvis man ikke har grunnleggende rammeverk å hekte ting på...

Fra et brev til en lærer ved Humanistskolen i Oslo, august 2025

Spørsmålene til institusjonene står for seg selv →

Så, prøv ordet på tunga, «leseambisjon»... Ruller det? Er det lov å si på en positiv måte, uten at man blir anklaget for å være kulturelite?

Det mest nedlatende man kan si om vanlige folk, er jo at verdenslitteraturen «ikke er for dem».

Hva er det for noe sprøyt? Spør gruvearbeiderne i England som gikk sammen med penger for å sette opp bibliotek, med Dickens og Milton, som oppførte Shakespeare i landsbyen, veverne i Skottland som leste poesi mens de vevet, noen av dem ble også poeter selv.

Gruvearbeiderne og veverne

En utrolig interessant bok er «The intellectual life of the British working classes». Der skriver de om vevere i små landsbyer i Skottland som stod og leste Milton og Shakespeare over veven på jobb, om fabrikkarbeidere som alle bidro med penger for at en kunne sitte og lese høyt for dem mens de jobbet, om gruvearbeidere som ble inspirert av å lese gresk drama og epos, fordi det fikk dem til å se for seg at verden faktisk kunne være helt annerledes. Selvfølgelig leste alle bibelen på den tiden, og fikk et utrolig ordforråd ut av det...

Kullarbeidere som samlet inn penger til boksamling med klassikere, satte opp Shakespeare-skuespill i landsbyen, folk leste bibelen og John Bunyan, men også Illiaden, Metamorfosene, engelske diktere, Chaucer, Dante...

Mens i Norge i 2025 så tror vi fortsatt at høykultur er noe tull for «eliten», og at vanlige folk vil ha fotballkamp og krim.

Kodet som en greie for høyresiden

Det er forvirrende for meg i hvor stor grad en interesse for klassisk litteratur, idehistorie, tanken om at det er noen verdi i å lære om europeisk historie i det hele tatt tydeligvis nå har blitt «kodet» som en greie for høyresiden, til og med ytre høyre...

Det er helt sikkert riktig at det går fascister rundt og mener at alt vakkert bare ble laget av hvite menn og vi må gjøre Europa Great again etc... Men allikevel blir det jo for dumt å bare la dem definere ting...

Det handler ikke om nasjonalromantikk i Norge (selv om Peer Gynt er fantastisk og kan stimulere til fantastiske filosofiske diskusjoner om hva det vil si å være seg selv/selv nok etc), borgerlige fantasier eller formalin. Det handler om å lære seg å være menneske i et samfunn, i en verden. Fnyser vi av det frarøver vi elevene verdensarven sin og gjør samfunnet vårt fattigere.

Hilsen en som oppriktig mener at alle norske elever burde lese Illiaden, Odyssen, Metamorfosen, Shakespeare, Holberg... og hvis det blir for vest-sentrisk, kast gjerne inn Gilgamesh, Tale of a Red Chamber, Tale of Genji, Mahabharata og Den egyptiske dødeboken.

Ingeborg Refling Hagen

Jeg har bare den siste uka kommet over Ingeborg Refling Hagen og Suttung-bevegelsen, og fått en åpenbaring! Jeg fikk aldri med meg noe om det mens jeg vokste opp her, kom vel akkurat for sent og hadde ikke foreldre som var interessert i slikt... Men så fikk jeg høre om et Brand-seminar, og var der i helga med en liten gruppe, vi leste hele Brand-skuespillet høyt (alle deltok) i åtte timer (med diskusjon, men mest lesing)! Fantastisk...

Vi var en gruppe på 9 stykker som satt fra kl 10 til 18, bare avbrutt av litt vafler og suppe, mens vi byttet på å lese, med korte kommentarer og referanser til andre verk (Kant, Wergeland, Dante, til og med Toni Morrison).

Og etterpå har jeg begynt å lese bøker etc, og jeg er helt forelsket... Hele konseptet den dama stod for er veldig nært opp til det jeg har lett etter med danning, at barn (og voksne!) skal lese god litteratur. Vår lokale Ingeborg Refling Hagen, som kjempet hele livet for at barn skulle få mulighet til å jobbe dypt med store litterære verker.

Selv om jeg bor så nærme Tangen er det først i 2025 at jeg lærte om henne. Men nå har jeg vært på flere lesinger, og blitt utrolig inspirert av selvbiografien hennes.

Hvis det er noen som forstod betydningen av kultur som bolverk mot fascismen må det være henne — boka hennes burde være obligatorisk lesing for alle kulturarbeidere og politikere i Norge!

Dette er mye som jeg selv har gått og tenkt på lenge, men følt meg veldig ensom (hvem i Norge i 2025 tenker at det faktisk betyr noe hva barn leser, og ikke bare at de leser — eller til og med ønsker at vanlige voksne som ikke er kulturelite burde bli inspirert til å «utfordre seg litt» med hva de leser)...

Har veldig lyst til å prøve få til noe slikt i Hamar igjen. Vil lese Wergeland, Dante, Shakespeare etc, og diskutere og lære. Og oppmuntre voksne folk som ikke er «oppflasket» med høykultur, til at det er greit å starte når man er 40! Det er ikke for sent!

Til Anders Kippersund · 17. februar 2025

Men også veldig trist at det er litt «en svunnen tid». Samme følelse som når jeg ser på fjernsynsarkivet, hører på gamle radiosendinger etc og tenker at jeg er glad for at det er arkivert, men trist for at det er så lite som lages i våre tider. Uansett, klassisk litteratur er jo tidløs og forgår ikke, selv om samfunnene våre forandrer seg.

Fra brev til kulturredaktøren i Morgenbladet (november 2025) og en professor i klassiske fag ved NTNU (februar 2025)

De to veldig forskjellige personene som har inspirert meg veldig er E. D. Hirsch, som har skrevet mye (og også eksperimentert, med masse charter schools etc) om hvor viktig bakgrunnskunnskap er for leseforståelse, og viktigheten av å systematisk hjelpe elevene med å tilegne seg bakgrunnskunnskap for å overkomme forskjeller fra hjemmet etc. Og på den annen side, en lokal person som jeg har oppdaget bare i det siste, Ingeborg Refling Hagen fra Tangen. Hun drev jo med Suttung-lesesirkler for både voksen og barn, og hadde veldig fokus på at selv de minste kunne få mye ut av å jobbe med seriøs litteratur, Wergeland og Shakespeare og Dante etc (og bibelen)... Hennes selvbiografi er utrolig inspirerende...

Fra et brev til en lærer ved Humanistskolen i Oslo, august 2025

Hvor jeg står

Jeg tror at hvis man skulle sammenfatte min pedagogiske tilnærming nå, i allefall når det gjelder historie/litteratur/samfunnsfag etc ville det vært en blanding av E. D. Hirsch og Ingeborg Refling Hagen — de to veldig forskjellige, en lokal og en global.

Personlig blir jeg mer og mer overbevist om viktigheten av å ha en strukturert læreplan som er fokusert på kunnskap, som en basis for ferdigheter. De to jeg er mest inspirert av er E. D. Hirsch, som har skrevet masse bøker og gjort eksperimenter rundt hvor viktig systematisk bakgrunnskunnskap er for barns leseforståelse (at det er den største faktoren som skiller barn fra forskjellige hjemmebakgrunn, og at det kun kan styrkes ved at man er veldig systematisk rundt det som barn leser og lærer om), og vår lokale Ingeborg Refling Hagen, som kjempet hele livet for at barn skulle få mulighet til å jobbe dypt med store litterære verker.

Videre om dette: Hva er galt med museer? · Voksne nybegynnere

Men for all del, la oss satse på de voksne! Hvor er kunnskapsstrategien for de voksne? Jeg har i voksen alder bestemt at jeg vil lære meg mer om klassisk musikk, om teater, om litteratur. Jeg vil lese Wergeland og forstå ham... Hvor går jeg? Hvor er universitetene som har spennende forelesningsrekker som de streamer? Hvor er NRK-programmene med diktopplesning? Hvor er Fjernsynsteateret? Kulturskole for voksne?

Mer generelt skulle jeg ønske det var flere muligheter for voksne til å lære å verdsette/forstå kultur mer systematisk. Det er jo mange eventer og foredrag etc, men veldig få kurs, eller muligheter for fordypelse. Og det gjelder både digitalt og lokalt. Hvilke universitet i Norge er det som legger ut en hel forelesningsrekke om kunsthistorie, litteraturhistorie? Fått en serie med Thomas Hylland Eriksen om antropologi... Mange utenlandske universiteter gjør det, og har ambisiøse radioprogrammer med mange episoder. (Norheim og Hoem fortel litteraturhistoria var et flott initiativ, men alt for kort). Elsker framgangsmåten med å fokusere på en tekst i hvert program, å lese opp deler av teksten, ha musikk etc.

Fra et brev til en litteraturkritiker i NRK, februar 2025

Faktum er at vi har mange voksne — de fleste — som ikke vokste opp med og som ikke føler seg hjemme på et voksenteater, på en konsert med klassisk musikk, på opera, med å lese eldre eller mer litterære bøker, etc. Og jeg har blitt veldig interessert i hvordan vi kan både motivere og hjelpe folk til å ta det steget i godt voksen alder.

Tre ting

Digital tilgang til «høykultur» (teater etc), mer klassisk læring i skolen, og hvordan man kan øke interessen for det blant folk. Jeg lurer både på hva som kan gjøres politisk, hva gir det mening for et politisk parti å mene noe om, hva kan man gjøre gjennom organisasjoner, etc.

Fra et brev til en politisk redaktør, januar 2025

Tre spørsmål til Hamar

Så jeg tenker på hva man kunne gjort politisk her. I hodet mitt svirrer en tanke om «kulturskole for voksne», men jeg har ikke utviklet den videre...

Lærings- og lære-bort-festival

Har også en del ideer jeg har tatt med meg fra andre steder vi har bodd, om ting som kan gjøres i Hamar.

For 14 år siden var jeg på en «learning festival» i Barcelona. I tillegg til å diskutere creative commons og samarbeidsteknologi var det fokus på «lærelyst» og «lære-bort-lyst» — ideen er at alle har noe de kan lære bort... jeg kunne lært bort alt fra å sjonglere, lage en webside, til å synge en sang på kinesisk, eller bake surdeigsbrød. Tenk på hvor mye kunnskap og evne vi har i Hamar, som aldri blir anerkjent. Å lage en «lærings og læring-bort-festival» hadde vært en drøm... kanskje Hamar er for liten. Men kanskje ikke. (Og man må ikke være ekspert — det kan også være folk som vil lære om noe, og finner andre som også vil lære, og lærer sammen — impromptu studiesirkel støttet av biblioteket.)

For eksempel ludotek — i Lausanne, der jeg bodde, er det 7 lekebibliotek! Delvis subsidiert av kommunen og frivillig har de tusenvis av høykvalitetsleker som kan lånes for en billig penge... Burde passe bra inn i Hamar gitt både Resirkula og Bua.

Eller hva med «Nuits des débats» — en kveld i Paris der ordføreren inviterte alle til å organisere debatter. Den kvelden da det var hundrevis av debatter i pubber, på biblioteket, hos Røde Kors, i kirken... Det eneste ordføreren gjorde var å legge til rette for det å publisere. Hamar er mindre enn Paris, men tenk om man kunne fått igang noe slikt som handlet om å delta og skape, og ikke bare konsumere (kultur, musikk, museer)...

En ting jeg generelt virkelig savner er et slags tverrpolitisk ideverksted for Hamar… En workshop der man virkelig kunne få så mange ideer ut som mulig om hva som gjør Hamar til en bedre by (kunne vært fokus også selvfølgelig, kultur, utdanning, entreprenørskap) — også sammen grave seg ned litt i ideene — hva skal til, hva hadde vært første steg, hvem kan man samarbeide med, hvor kan man søke om støtte, hvordan kan man framme forslag… Bedre enn å skrike mot hverandre på Facebook!

Fra et brev til en kulturarbeider i Hamar, april 2024

Kinoen

Det jeg tenkte da var at det hadde vært utrolig kult om det var en gruppe mennesker som gikk for å se den filmen, og så samlet seg etterpå til et glass øl eller vin og diskuterte... Kanskje til og med guidet av noen med litt peiling som holdt en liten innledning eller noe...

Et av mine beste minner, og der jeg begynte å bli interessert i film som medium, var da jeg var student i Lund i Sverige. De har en repertoar-kino med en sal som er helt fantastisk. Det kostet noe som 600 kr for et semester å få ubegrenset tilgang, og da valgte de kanskje tre regissører per semester og viste masse filmer av de — med et veldig detaljert programhefte som ga deg masse informasjon om regissøren og filmene.... Det å få sett en hel rekke med Peter Greenaway filmer, og Chen Kaige, Fellini etc, var helt fantastisk — både å få oppleve dem i kino, og det å se mange fra samme regissør etter hverandre.

Nå har jeg akkurat vært på Lillehammer Kino og sett Mahlers 8. symfoni. Fantastisk! Var veldig nysgjerrig, både på musikken (er relativt fersk med å utforske klassisk musikk) og opplevelsen av å se en symfoni på kino. Men det fungerte som bare det (bortsett fra de som satt bak meg med stort popcorn-beger. Godt voksne mennesker. Makan. Det er symfoni liksom).

Det burde jo egentlig være veldig mange i Hamar som er interessert i dette, så mange som er involvert med janitsjar, som driver med teater, gamle folk som går på Kulturhuset etc. Tror det er mange som ikke får det med seg, også er man kanskje litt uvant at man i det hele tatt kan gå på kino og se opera etc... Før man ser en opera kan man jo lese om den, dele interessant informasjon etc, noe som kan gjøre det mye mer spennende å gå å se... Evt hadde det vært interessant å tilby et slags «scene-abonnement».

Radioen

Jeg liker å høre på klassisk radio i bilen, men det er jo ufattelig hvor mye mer ambisiøse utenlandske kanaler er når det gjelder å lære opp lytterne sine... Jeg hører på en serie med 9 timeslange episoder om «Dante in musica» fra italiensk radio, som tar meg gjennom forskjellige perioder og hvordan Dante har blitt tolket... De har også en serie med «Lyd fra århundrene», og mange andre slike dypdykk og tematiske serier...

Seriene: Dante in musica, Rete Toscana Classica · Alle otto della sera, Rai Radio 2, hele arkivet

Hva med en serie med programmer som introduserer norsk folkemusikk gjennom tidene? Systematisk? Eller Grieg — jeg vil gjerne høre fire timesprogrammer om ham. Romantikken i utlandet og hvordan den påvirket Norge... Nå som mye høres på podcast og det er en sult etter lengre og dypere programmer tror jeg slikt kunne vært populært.

Og hvis man ikke vokste opp i en kunstnerfamilie, hvordan skal man lære om musikkhistorie — både klassisk og folkemusikk? Fint at man kan finne alt mulig på Spotify, men hvordan kan man lære? Bli inspirert?

Studien som burde vært gjort

Jeg er veldig fascinert over hvordan folk mottar sin «kulturelle dannelse» eller kulturelle kapital... Ser rundt meg på de som sitter på en Ibsen-forestilling i Oslo, på filharmonien... Folk som går på operaen... Det hadde vært veldig fascinerende å gjort en studie der man jobber seg bakover. En ting er selvfølgelig demografi og sosial klasse etc, men det hadde vært veldig interessant å gjort noen dybdeintervjuer om hvordan folk kom inn i det — hva de hadde med seg fra skolen, fra korps, fra TV, fra internett, fra familien... Finnes det noen i Norge som forsker på slikt?

Ja vi er et lite land, men vi er rikt, med store offentlige institusjoner, universiteter og mediehus, og et objektivt sett ganske stort kulturbudsjett.

Videre om dette: Voksne nybegynnere

Som forelder er min følelse etter foreldremøter alltid: Hvorfor får jeg vite mye mer om faglig plan og progresjon på foreldremøte i fotball, korps og kulturskole, enn på selve skolen? Inntrykket er at det kun snakkes om 17. mai-komité og mobbing i friminutter, men ingenting om faglige mål for året i de forskjellige fagene.

Vi har tigget og bedt om å få mer informasjon på foreldremøter og på oppfølgingssamtaler, men ingenting har hjulpet. I følge ukeplanene skal de jobbe med tema middelalderen i fire uker! Det er alt vi får vite! Det kan jo bety utrolig mye forskjellig. Vi har kjempelyst til å diskutere over middagsbordet, finne noen bøker på biblioteket, finne noen interessante filmer å se sammen, kanskje dra på et museum... Men er det føydalismen, vikingene, stavkirker, Karl den Store, den høviske hoffkulturen med riddere, korstogene?

Ikke et kvidd.

Så sier man kanskje at det er ikke alle familier som gidder/har tid til det. Men jeg syntes jo det er patetisk hvis man skal ha det som grunn til at man tar vekk muligheten fra familier til å gjøre slikt.

Læreboka som ikke finnes

Et konkret problem hos oss har vært matteoppgaver som kommer hjem som løse kopier, uten en lærebok som viser hvilken metode elevene har lært. Når vi prøver å hjelpe, forklarer vi på en annen måte enn skolen; han forstår ikke vår metode, og vi har ingen mulighet til å finne tilbake til skolens. Dermed ender en helt vanlig lekse i tårer og frustrasjon — helt unødvendig, og utrolig bortkastet. Jeg hører det samme fra venner med barn på andre skoler: Foreldrene vil gjerne hjelpe, men mangler både forklaringen, oversikten over progresjonen og et felles sted å slå opp.

Hadde det vært en lærebok der vi faktisk kunne sett hvordan noe ble forklart, og kanskje til og med ekstra-oppgaver vi kunne bedt ham gjøre, som noen som visste hva de gjorde, hadde laget, så hadde vi nærmet oss. Men det har vi altså ikke... Nå har jeg gått på universitetet i Innlandet og lånt med meg mattebøker for femte trinn, men det er jo krise at foreldre skal drive på sånn...

Det jeg ser hjemme og hører fra venner med barn på forskjellige skoler, er ikke først og fremst et overskudd av faglig press, men mangel på synlig progresjon og konkret innhold. Foreldre forteller om mange aktivitetsdager og lange perioder med brede temaer, uten lærebøker eller tydelig oversikt over hva elevene skal sitte igjen med.

Han fortalte at han hadde gitt en presentasjon av Brahman i KRLE. Så jeg spurte hvordan det foregikk — læreren hadde vist en powerpoint med alle gudene og han hadde valgt den. De hadde ikke fått gå på biblioteket eller finne strukturert info, i stedet hadde de googlet. Han hadde funnet en Wikipedia side, men den var vanskelig å forstå. Så han spurte ChatGPT... Og så lagde han noen slides.

Hurra for norsk skole. Men er dette pågrunn av nyliberalisme eller human kapital eller noe annet foucauldiansk?

Fra et brev til en lærerutdanner ved Høgskulen i Volda, oktober 2025

Har akkurat gått crazy og lastet ned masse greske lærebøker... gleder meg til å lese, både for å øve på gresk, men også fascinert av hvordan forskjellige land organiserer informasjon. (masteren min var i sammenlignende internasjonal utdanning)... Førsteinntrykket er at det er veldig mye bedre strukturert og interessant enn mye av det som gjøres i Norge... Skal prøve å finne noen tyske, franske, italienske etc lærebøker også. Kanskje noen svenske fra Finland!

Fra et brev til en skribent i Minerva, juli 2024

Det er nok andre avveininger og muligheter på ungdomsskolen enn barneskolen, samtidig som jeg fortsatt mener at en godt strukturert lærebok (det er jo et av problemene — ikke nødvendigvis at de som er på markedet i Norge nå er så veldig gode) kan være veldig nyttig når man skal lære seg et avansert fag for å få oversikt og progresjon etc. Men selvfølgelig, veldig gode lærere og motiverte elever betyr jo også veldig mye.

Fra et brev til en lærer ved Humanistskolen i Oslo, desember 2025

Læreplanen som foreldre kan lese

Jeg syntes læreplaner er veldig spennende, og jeg syntes at Norges nasjonale læreplaner er ufattelig dårlige... De sier jo nesten ingenting, er vanskelig å finne og få en god oversikt etc... I hele norskfaget fra 1–12 trinn nevnes ikke et eneste kunnskapsmål — du skal kunne lese litteratur i forskjellige sjangre, men ikke nevnt at du bør kunne redegjøre for de viktigste norske forfatterne, forskjellige historiske perioder etc etc.

Sammenlign det med læreplanene fra Quebec og Ontario som jeg nettopp tittet på. Begge er lette å finne og fokuserer på å kommunisere med foreldre like mye som lærere. Elsker måten de har framstilt læringsmål i Quebec — sortert i konsepter, og viser når det blir introdusert, og hvordan det gradvis blir innøvd, automatisert etc. Tenk om man fikk utdelt sånne for hvert fag på første foreldremøte (i stedet for å diskutere 17. mai komite!).

Jeg sjekket også Læreplan 97 siden jeg hadde hørt at den var mye mer kunnskapsbasert, men også at lærere klaget fordi den var for detaljert. Den finnes kun som skann på nb.no. Men jeg syntes den så veldig mye bedre ut enn dagens — og den sier jo bare «lese forfattere som X Y Z» så det er fortsatt fleksibilitet for lærere... Men det er jo i allefall litt ambisjon på norskfaget...

Foreldrevakt i klasserommet

Jeg var foreldrevakt på korpset i går. Etter å ha hjulpet til med å sette ut stoler, hysjet litt på noen overaktive unger og satt ut frukt til pausen, satt jeg mest og hørte på. Veldig morsomt å få lov til å være med å observere hvordan dirigenten jobber med barna våre, og også hvordan de oppfører seg... Jeg er jo også på nesten hver fotballkamp og har også overvært fotballtreninger. Nøyaktig det samme, veldig interessant å se hvordan treneren jobber med barna, og hvordan de oppfører seg.

Og det at vi har en bedre forståelse for hva barna skal lære, hva de sliter med, og hvordan trener/dirigent jobber med dem, gjør også at det er lettere å støtte dem hjemme når de trener, snakke om ting over middagsbordet etc.

Det slo meg at det hadde vært ganske interessant om man hadde muligheten til å være «foreldrevakt» i et klasserom også. Jeg har ingen anelse om hvordan timene på skolen faktisk forløper, hva som er «dynamikken», om de er bråkete eller rolige, hvordan læreren forklarer, hva de jobber med individuelt. Det hadde vært litt morsomt og interessant. Og kanskje hadde det hjulpet oss til å gi bedre støtte hjemmefra...

Hva kan man gjøre?

Det jeg ikke helt forstår er hvordan man skal endre dette fra øverste hold? Hva kan politiske partier kreve? En mer kunnskapsfokusert og konkret nasjonal læreplan? Hva annet kan man gjøre? Alle vil ha mer penger, men det alene kommer nok ikke til å endre så mye.

Hver gang jeg spør lærere (selv folk som er aktive i MDG) får jeg høre at største problem er at politikere blander seg for mye i skolen, og at de må komme seg ut og la lærere være lærere... Sorry, I don't buy it! Det er for lettvint...

Men det tenker jeg er en umulighet uansett, selv om jeg også forstår at det er frustrerende om det kommer reformer hele tiden.

Fra et brev til en lærerutdanner ved Høgskulen i Volda, oktober 2025

Jeg skjønner at det er visse ting som er vanskelig å vite for de som ikke er lærere, samtidig er det for lettvint å si at alle andre må holde kjeft. Det er også lett å bortvise mine eksempler med at det er anekdoter fra en spesifikk skole, men det er jo nettopp problemet når alt er så fragmentert — når man ikke har en klar læreplan, eller bøker/ressurser som brukes av mange — da er det jo umulig å danne seg noe bilde av hva som faktisk skjer i klasserom i Norge?

Hvilke påvirkningspunkter finnes det? Men jeg vet ikke... hva kan man få gjennom i et budsjettforslag? Ved å ha utdanningsministeren? Kan man gjøre noe gjennom fagforeninger? Gjennom lærerhøyskoler? Kan man direkte påvirke lokale skoler? (Vi har jo ikke valg til school board som i USA, og kanskje det er like greit men...) Finnes det noen tverrpolitiske organisasjoner i Norge som jobber i denne retningen?

Har veldig lyst til å finne andre i Norge (tverrpolitisk eller utenompolitisk) som vil snakke om hva barn burde lære på skolen etc. Det nærmeste jeg har kommet hittil er en Facebook gruppe som heter «Lærere for evidensbasert undervisning».

Fra to brev til skribenter i Minerva, august 2025 og juli 2024

Utrolig spennende de mulighetene dere har med en skole som er bygget fra scratch — med lærere og elever som alle til en viss grad kjøper ideen. Det er jo noe helt annet enn å prøve å få til endring i det store skolesystemet... Jeg snakket om at vi i Norge både burde være flinkere å lære av skoler i andre land (og innsiktene til folk fra andre land som er foreldre/jobber i Norge), men også av de alternative og friskolene... Jeg har veldig lyst til å intervjue noen fra Steiner og Montessori, høre hva de har å fortelle, utfordre dem litt... Også IB-linja på Elverum eller Gjøvik, Wang toppidrett...

Fra brev til en lærer ved Humanistskolen i Oslo, desember 2025 og mars 2026

Sorry for at jeg må rante, men det er altså frustrerende å være foreldre i Norge i 2025 ;)

Videre om dette: Læreplaner foreldre kan lese

Invitasjonene slik de ble skrevet, mars 2025 – januar 2026 · lesekveldene er ikke i gang høsten 2026 · hva som skjedde, i tall →

Min egen bakgrunn er at jeg ikke har noen som helst klassisk teater eller litteraturbakgrunn — har alltid lest mye, men stort sett moderne ting og fagbøker. Det er kun i de siste par årene at jeg har blitt veldig interessert i mer klassisk litteratur, teater, opera etc. Det kan føles litt overveldende og skummelt i begynnelsen, men er jo fantastisk givende og verdifullt. Derfor hadde jeg lyst til å dele den entusiasmen med flere, og vise at det aldri er for sent å prøve seg på noe nytt som kanskje virker litt utfordrende og vanskelig. Og treffe andre som vil dele og diskutere, og lære sammen.

Det å lese skuespill er kanskje litt fremmed for noen, jeg leste mitt første skuespill (siden ungdomsskolen) i april 2024, og siden det har jeg lest mange og syntes det er kjempegøy. Og det er jo noe spesielt ved å lese høyt (ikke bare for barn!) og det å ta en tekst litt sakte, ikke skumme gjennom. Det er noe som gjør godt i sjela.

Så uansett om du hadde tenkt at det å lese et skuespill høres kjempegøy ut, eller om det virker veldig rart — ta en sjanse! Kom og prøv. Du kan få en rolle, eller bare sitte og høre. Ta med hvis du har, ellers trykker vi opp. Hvis du kommer til en opplesning, og så går på en forestilling, garanterer jeg at du får noe ut av det.

Til foreldrene i klassa · 14. mars 2025

Til foreldrene i klassen, mars 2025

Det snakkes mye om leselyst og hvordan vi kan inspirere ungene våre til å lese mer. Jeg har det siste året «oppdaget» teater og mer klassisk litteratur som godt voksen, og vil gjerne prøve å inspirere andre til å prøve noe nytt, samt lære av de som kan mye mer enn meg.

Så jeg har startet en liten gruppe Hamar scene- og litteraturvenner. I de neste par ukene skal vi lese tre forskjellige teaterstykker høyt sammen med Anders Kippersund — ja, voksne fortjener å få lest for seg, og være med å lese, de også! Bli med da vel. Ta en sjans!

Til foreldrene i klassen, 14. mars 2025

Odysseen

Invitasjonen til Odysseen-kveldene, høsten 2025

Odysseen og Illiaden er jo nærmest starten på litteratur i vesten, men ingen beskjeden start! Utrolig rike verk, både «plot», karakterskildringer, språk, metaforer... Man kan grave i det i en hel livsalder (og mange har gjort det). Det er også tekster som har blitt lest og kommentert kontinuerlig i 2800 år! Da Platon levde var de allerede 500 år gamle, som Shakespeare for oss...

Odyssevs, som etter den trojanske krig, som har vart i ti år, bruker ti år til på å komme seg hjem. Den opprinnelige road-movie, bare at den skjer på sjøen. Han blir holdt fanget av en nymfe, men gudene gir ham endelig lov til å reise hjem. Han må bruke kløkten sin for å flykte fra grotten til en kyklop med ett øye, men på veien derfra klarer han ikke holde seg fra å spotte kyklopen, som påkaller faren sin, Poseidon, havguden. Deretter blir veien hjem ennå mer farefull...

Også får vi kanskje høre om Atena som blir sendt som rådgiver til den stakkars sønnen til Odyssevs, som ikke har sett faren på 20 år og har huset invadert av beilere som spiser familien ut av huset, og vil gifte seg med moren. Hun ankommer som en mann kalt «mentor» som skal hjelpe ham. (Det er fra dette diktet vi har ordet «mentor»!)

Så hopper vi kanskje litt og følger den berømte episoden der Odyssevs finner seg sperret inne i hulen til den enøyde kyklopen, og med list klarer å overmanne kjempen, og komme seg ut av hulen — dette er faktisk litt Askeladden som kappåt med trollet-vibber.

Eller skal vi lese om reisen til dødsriket, der han treffer døde helter fra den trojanske krigen og andre kjente grekere? Eller da han må bli spent fast til masten mens skipet seiler forbi sirenene? Eller ... Den som kommer får se.

Petter Dass, Wessel, Kinck

Petter Dass husker jeg såvidt fra skolen, men han var en lystig fyr med inngående kunnskap til folkelivet nordpå. Nordlands Trompet er et veldreid dikt som bugner av humor og folkeliv, saltvann og fisketarmer.

Bli med og les da vel! Ingen lekse, kom som du er.

Hamar scene- og litteraturvenner · høsten 2025

Etter at vi så Tosca på kino møttes vi til å lese Johan Herman Wessel. Han var veldig morsom, ikke tro at klassikere bare handler om død og lidelse!

Jeg visste at Kinck var viktig for Refling Hagen, men jeg hadde såvidt begynt å dykke ned i Wergeland, så hadde ikke lest noe av Kinck ennå. Men teksten som ble lest var så intens, og fortettet med mening, at den ga umiddelbar mersmak. Jeg rakk å sjekke ut to Kinck-bøker fra biblioteket samme kveld.

Ingen av oss var spesielt godt kjent med moderne poesi (mer komfortable i antikken :)) og for meg føltes det å lese og få noe ut av den teksten mer utfordrende enn både Wergeland og Homer ;) Men villig til å prøve! Det er jo det gøye.

Høyt, eller hjemme?

Har vært med på en del bokklubber før, samt graduate seminars etc. Da er det jo basert på at man leser alt før man kommer og så bruker man tiden til å diskutere. Jeg ser jo absolutt verdien i å lese høyt sammen — man unngår at folk føler at de har mye hjemmelekse og ikke kommer forberedt, man får følelsen av å sakte ned å både se og høre teksten etc. Men jeg savnet litt mer tid til diskusjon av teksten, og også å bli kjent (litt av grunnen til at jeg var med er at jeg også ville bli kjent med andre som har samme «sære» interesser som meg)...

Om en gang i uka var for mye vet jeg ikke — det var jo ikke noe krav om at folk skulle møte opp hver gang, og jeg tenkte jo at jo flere muligheter det er, og jo mer regelmessig, jo mer sjanse er det for at folk kommer.

Jeg har i allefall fått lest mye og det kan jo hende vi kan finne måter å dra med oss noen flere på...

Videre om dette: Fra én til elleve

Torsdager 17–19 på Hamar bibliotek, september 2025 – april 2026 · lesekveldene er ikke i gang høsten 2026

Hamar Teaters ungdomsgrupper spilte tre stykker i april 2025 — Villanden, En midtsommernattsdrøm, og Den politiske kannestøper, alle tre klassikere i ny drakt. Har vært på et stykke med ungdomsteater før og ble virkelig overrasket over kvaliteten, dette er skikkelig håndtverk! Og et privilegium å få se levende teater for en hundrings. Sammen med Hamar scene- og litteraturvenner leste vi disse tre stykkene med Anders Kippersund tre kvelder, det var veldig hyggelig og interessant.

Men stykket i dag, og den «upload my brain» greia jeg så for en stund siden, det er søren meg teater. Jeg mener at jeg fikk like mye utbytte av det jeg så i dag som fjernsynsteateret, eller en oppsetning på Nationalteateret.... Nå vet jo jeg ingenting om markedsføring og hva som evt. kan få folk til å komme (du ser hvor mange jeg klarte å få samlet til dramalesing ;)) men i allefall tenker jeg at det stykket i kveld burde hatt full sal — det burde vært ungdomsskole og videregående klasser som gikk, og alle kultiverte mennesker i byen...

Til en av dem som driver Hamar teater, 9. april 2025

I started a literature club in my smallish town, trying to get people together to share a love of classical literature, read for each other etc. We've had three events with the local theatre, reading Ibsen, Shakespeare and Holberg plays together...

31 March 2025 · @houshuang

Høsten 2025

Har startet en lesegruppe på Hamar bibliotek der vi leser oss gjennom verdenshistorien, fra Odysseen til Prøysen.

Fra et brev til en gammel venn i Klassekampen, desember 2025

Inspired by @CatherineProj and the Norwegian author Ingeborg Refling-Hagen who ran classics reading circles for adults and children, I'm starting something in my small town. Every Thursday from 17-19 when my kid is at band practice in the same building as the library...

I'll read by myself if nobody shows up. Not a bad set up at all - I can't lose! :) Very curious to see how it develops, but would love to encourage more people to dare to try to read beyond their traditional horizons (Norwegians are big readers, but it's mostly crime novels).

17 September 2025 · @houshuang

I've been running a weekly classics reading club at the library this term. Tried to spread fliers and on Facebook. So far I've had one or max two show up - but it's been very cozy. Today is the first time nobody showed up… so I get the reading all to myself :)

23 October 2025 · @houshuang

Etter høstferien møttes vi igjen, til å lese om jotner, æser og mystiske Loke.

I tiårene før 1814 var det i København at norsk litteratur utviklet seg, blant studentene i det Norske Selskap. En av de som trivdes så godt at han ble der hele livet var Johan Herman Wessel, som skrev mange underfundige og morsomme dikt, som det kjente «Smeden og bakeren», og det satiriske skuespillet «Kjærlighet uten strømper», som egenhendig avsluttet den klassiske perioden i dansk/norsk teater... I november leste vi litt av hvert av dette.

«Forbudt kjærlighet fra kolonitiden», «Romeo og Julie i India», «Pandemithriller», «Hevn og arkeologi»... Dette er ikke Hollywood-filmer men alle temaer som tas opp i Wergelands skuespill Den indiske Cholera. Jeg syntes det var så morsomt å lese skuespill høyt sammen forrige gang, at blant alt som Wergeland har skrevet, valgte jeg et av hans skuespill. Dette har kanskje bare blitt satt opp en gang i Norgeshistorien (av Suttung på Tangen), men vi kan lese det!

Senere i november leste vi dikt av tømmerhoggeren og poeten Hans Børli fra Eidskog.

Tusen takk til alle som kom på Prøysen i desember — det var faktisk ny rekord med fire pluss meg (og alle nye)! Vi hadde det riktig koselig med stubber og historier og til og med en del info fra lokalkjente. En flott avslutning på leseåret!

Det var faktisk ny rekord med fire pluss meg (og alle nye)!

Vi startet med Odysseen, Metamorfosene, Edda og så tok vi for oss mange norske forfattere, vi leste dikt og skuespill og noveller, og øvde oss på alt fra dansknorsk til Hedmarksdialekt.

Denne gangen har jeg tenkt å begynne ennå lenger tilbake, med Gilgamesh og så den Egyptiske dødeboken, før vi kommer til Illiaden, greske tragedier og komedier, etc. Og mange flotte norske forfattere også (og flere kvinner denne gangen). Det blir mye å lære og utforske.

Programmet for våren, 12. desember 2025

Januar 2026: elleve

Gilgamesh, verdens eldste bevarte epos, kanskje fortalt muntlig for 4000 år siden, og skrevet ned for 3000 år siden, om en tyrann som undertrykker folket sitt, og gudene som skaper den ville mannen Enkidu for å stoppe ham — men de blir gode venner og drar på masse eventyr sammen! Oversatt av en oldtidsekspert i samarbeid med Tor Åge Bringsværd (science fiction-forfatter).

Ingen påmelding, ingen lekser, ikke ta med noe, kom som du er. Sitt og lytt, eller bli med og les.

Invitasjonen til Gilgamesh, 13. januar 2026

For en pangstart på året! Vi var 11 stykker som leste Gilgamesh 15. januar, det er mer enn det dobbelte av rekorden fra året før.

Jeg hadde aldri lest Gilgamesh før, og det var mye overraskelser, interessante paralleller til greske og norrøne myter, bibelen, folkeeventyr, men også mye annet. Erotiske skildringer, buddy-film + road-movie, symbolsk diskusjon om villhet og sivilisasjon, om tap og sorg...

Uka etter leste vi Illiaden, et av de to greske storverkene. Mens Gilgamesh var «tapt» i flere tusen år, og først ble oppdaget og oversatt på slutten av 1800-tallet, har man aldri sluttet å lese og diskutere Illiaden siden den ble skrevet for kanskje 2800 år siden. Den har inspirert uttallige adapsjoner, bl.a. den norrønne «Trójumanna saga».

Vi leste bok 1 og 6 (Østbyes oversettelse) høyt som del av den klassiske lesesirkelen denne uka — veldig hyggelig og morsomt, og jeg ble litt glad i det snirklete språket etterhvert, men vi var alle enige om at det skal mye til å engasjere yngre mennesker for Illiaden hvis dette er det beste vi har å by dem! Nå gleder jeg meg til å lese Rostads oversettelse til neste år!

23. januar 2026

Torsdagen etter leste vi Antigone. Historien om en søster som vil begrave sin bror, og hva som veier tyngst — staten og lovene, eller gudene,... eller familien?

Våren

I februar leste vi årets festivalpoet for Nordisk poesifestival. I april ble det lest Wergeland — Mennesket.

Kona var på ungdomsgruppa til Hamar Teater i februar og var mektig imponert! Ungdomsgruppa er en liten skjult perle — jeg tror mange tenker at dette er hovedsaklig interessant for foreldrene, men ofte er det veldig proffe produksjoner av spennende stykker som virkelig er gode teateropplevelser, for en veldig billig og lokal penge. Verdt å prøve seg på!!

Og tusen takk til alle som deltok i løpet av året.

Om formatet: høytlesning eller diskusjon? → · Invitasjonene slik de ble sendt →

Høytlesning eller diskusjon?

Som da vi var i Oslo med Wergeland, det var jo utrolig mye man kunne gravd seg dypt ned i der, som vi ikke så på i det hele tatt, og når det hele var slutt var folk ut døra før man fikk sagt hei...

Fra en meldingstråd, februar–april 2025, med en som vokste opp med Suttung

Brand-lesinga på Fredheim var en fantastisk opplevelse. Selv om jeg vokste opp på Hamar hørte jeg aldri noe om Suttung da, og har egentlig ikke visst noe før nå, selv om jeg så invitasjoner til festivaler på biblioteket i Hamar.

Nå har jeg vært med på to — Brand-lesingen, og Wergeland i Oslo. Den lørdagen skulle jeg på langlesing av Haugtussa i Asker. Flotte opplevelser, men litt nysgjerrig.

Det jeg lurer på er hvor mye av dette som er intensjonelt — har f.eks. Ingeborg skrevet noe spesifikt om hvordan organisere lesegrupper for voksne etc? Jeg tenker spesielt på dette fordi jeg hadde lyst til å prøve å sette opp en slags lesegruppe i Hamar. Ikke nødvendigvis noe mål om å gå «full Suttung», men jeg er nysgjerrig på tanker rundt dette.

Noen her som har lyst til å møtes online og lese utdrag av Ibsen og diskutere? (Vi trenger ikke booke 8 timer, det blir litt voldsomt! ;))

Til Ibsen-gruppa, 26. januar 2025, etter Brand

I det siste har jeg plutselig fått øynene opp for Suttung-bevegelsen. Var på 8 timers Brand-lesing på Fredheim for et par uker siden. Siden har jeg lest alt om Refling Hagen jeg har kommet over. Utrolig spennende og inspirerende...

Til Anders Kippersund, 17. februar 2025

Seminaret over nettet

Catherine Project er en frivillig organisasjon som tilbyr utrolig mange spennende seminarkurser (på nettet) fokusert på klassiske tekster. I september 2024 ble jeg akseptert i et nytt «Life of the mind» kjernekurs de har designet (de har ca 10 seminarer som går parallelt, et par hundre deltagere tilsammen), og leste og diskuterte disse tekstene utover høsten. (Skulle også ønske det var flere slike initiativer fra Norge og Europa, både pga tidssone og innhold...)

I wish you had a little bit more description about the format and the prerequisite knowledge, especially for people who are self-taught.

15 August 2024 · @houshuang, to the Catherine Project

This is something I noticed and reacted to in the Catherine Project tutorials (might differ with different tutors). This idea that we were not supposed to bring in any outside perspectives.

5 December 2024 · @houshuang

Summer signup for the Catherine Project is open, and I see so many exciting groups that won't work because of the timezone. Really wish there was a European offshoot - come on Europeans! Where are all the classics loving people?

31 March 2025 · @houshuang

Tre andre, ikke tretti

I did a bunch of brainstorming about how we could support "book clubs for adults" (or graduate seminars) last spring - thinking about the power of small meetings, finding ad hoc reading partners, but also the goal of building shared context and going deeper together over time... […] smaller groups, pairs meeting and talking intensely, but sharing notes in a way that really builds upon each other (and doing async writing that also contributes)? I would rather spend an hour with three others, than with 30 or 60! ...

8 March 2021 · @houshuang

What are the most exciting book clubs, collaborative reading projects? New platforms for deep thinking and discussing? What's happening with peer/citizen science? Who are studying together? Paid tutors for adults who want to learn new things? Learn-pill me for 2023!

22 December 2022 · @houshuang

Savner veldig et community for å diskutere mer klassisk litteratur — online eller i person. Kjenner ingen som driver på med det samme, og kjenner ikke noe sted online heller. (For internasjonal litteratur er det masse, aktive FB-grupper og folk på Twitter som skriver om Milton og Illiaden og Dante)... Kan skrive noe på min egen FB-vegg så får jeg kanskje to likes, men ingen diskusjon...

Torsdagene

Bli med og les klassisk litteratur på biblioteket! Ingen lekser, kom som du er, jeg kopierer opp for alle. Sitt og lytt eller bli med og les.

Invitasjonen, 17. september 2025

Det er gøy å lese skuespill høyt sammen!

Jeg har i allefall fått lest mye →

Innleggene fra desember 2025 til juni 2026, og to brev

Her kommer en liten julegave. Jeg har hatt så mye glede av ting i NRK arkivet, men vært frustrert over at NRK gjør så lite for å promotere det, og heller ikke lett å navigere. Så jeg hacket sammen noe. Garantert ikke perfekt, det er ikke bare bare å få alt lenket riktig, men tror allerede det kan være nyttig!

Jeg har laget en webside der man kan få bedre oversikt over kulturperler i NRK arkivet — teater, filmer om forfattere, operaer, balletter og symfonier etc. Det er sikkert ikke perfekt, men mye lettere å navigere enn på NRK.no, og jeg skal forbedre det gradvis.

kulturbase.no → · alle skuespill, hørespill og NRK-programmer om Ibsen →

Hvorfor

I kveld leser vi Bjørg Vik på biblioteket, og jeg ville se hva NRK har tilgjengelig. Men for et dårlig søk — de har jo skatter, men gjemmer dem godt! Nettopp derfor jeg utviklet Kulturbase.no.

Jeg har blitt veldig glad i NRK TV-arkivet etter at jeg begynte å bli interessert i klassisk litteratur/teater/opera/klassisk musikk (det ballet på seg, det ene tok det andre) de siste årene... Laget denne for å framheve bedre de fantastiske skattene som finnes.

Jeg prøvde meg på å lage et alternativt interface, der man faktisk kan se alle forfattere, verker, forskjellige opptak (TV og radio), lenker til fulltekst på bokselskap.no etc. Og når jeg først var i gang, tok jeg med operaer, symfonier, balletter etc — inkl. fra alle norske orkestre.

Jeg lette lenge og vel etter noen nyere opptak av norsk teater, men det eneste jeg fant var lenker til ting som ble lagt ut under Corona, og nå har blitt fjernet igjen...

Til kulturredaktøren i Morgenbladet · 23. desember 2025

Jeg har laget en webside der det er mye enklere å navigere alle arkiv-programmene fra NRK om kultur, inkludert mange av litteratur-magasinene, med episoder knyttet tilbake til riktig forfatter.

Det ene tok det andre, på skjerm

Nå har jeg jobbet en del med kulturbase.no, og snart kommer det AppleTV app og iPhone app. Merket at jeg ikke brukte det fordi den ikke var tilgjengelig i øyeblikket. Men plutselig sitter jeg foran TVen, browser, også ser jeg Byggmester Solness! Eller går en tur, åpner appen, og plutselig hører jeg et hørespill fra 1978 ;)

Det samme argumentet, fra salen: Få Fjernsynsteateret tilbake · Fjernsynsteater til klokka to · Det hele startet med Kirsten Flagstad · Sønnen min og Erasmus Montanus

Over grensene

Nå har jeg lagt inn en del lenker til svenske, finske (på svensk) og danske hørespill etc. Synd at så lite av TV-innholdet er tilgjengelig på tvers av grensene — 24 Strindberg-opptak på svensk TV som jeg ikke får se. Hvem tjener på det? Her må Nordisk Råd på banen! ;)

Da har jeg gode nyheter! Det viser seg at NRK faktisk har et Rusalka opptak som ikke hadde kommet med (det er ganske forskjellig hvordan forskjellige programmer blir listet, så det har vært en del massering av data for å få dette til å funke). Men nå er den i databasen!

Tenk om vi til Ibsenåret 2028 kunne presentert alle Ibsen-stykkene i Fjernsynsteateret med engelsk tekst?!

Fra en meldingstråd med en kirkemusiker i Stange, august 2026

Og det lokale: Koigen Hamar

Jeg har nevnt tidligere at jeg har laget kulturbase.no som et forsøk på å gjøre det mye lettere å finne bra innhold på NRK arkivet (har nå også en del fra Sverige, Danmark og Finland, samt orkesteropptak fra Norge fra Youtube).

Jeg har nettopp laget en «Hva skjer» side for Hamar, og der lenker jeg automatisk opp til arkivet når det er relevant. Syntes dette er en gøyal måte å vise flere den rikdommen vi har! Det er jo ingen motsetning mellom scenekunst og scene på TV, snarere tvert i mot! Hvis noen andre er interessert i en slik integrasjon er det bare å ta kontakt, alle dataene er åpne!

koigenhamar.no → · kulturbase.no →

Jeg ble glad da jeg så overskriften på NRK.no 31. august 2026 om mangel på skriveopplæring i norsk skole, fordi dette er noe jeg har tenkt mye på, og syntes det har vært rart at det har vært så lite snakket om.

Jeg har vært frustrert over mye i norsk skole — personlig syntes jeg for eksempel ordet «leselyst» er altfor tannlaust, og har lekt med ordet «leseambisjon». Men lesing blir det i allefall snakket høyt om, og investert i (selv om jeg ikke alltid er enig i måten). Men skriving!?

Det store fokuset på kreativ skriving

Jeg har mye å utsette på min egen skolegang i Norge, men en ting jeg alltid vil være takknemlig for var det store fokuset på kreativ skriving, som jeg elsket og hadde store planer om å bli forfatter (fikk utgitt noen ungdomsskriverier men det stoppet der). Jeg var veldig overrasket over hvor annerledes det er i dag.

Det jeg har sett hjemme, og ofte hører fra venner med barn på andre skoler, er at mye av skrivingen består av korte leseforståelsessvar og punktlistepresentasjoner. Flere foreldre forteller at barna svært sjelden blir bedt om å skrive en hel historie.

For meg så er jo muligheten til å uttrykke seg skriftlig så utrolig viktig, for kognitiv utvikling, for emosjonell utvikling, for medborgerskap og demokrati, for effektiv læring osv.

Mengdetrening

Her er det jo også litt overlapping med mitt klagepunkt mot matematikk, at man er så fokusert på forståelse og så uinteressert i mengdetrening og drilling at man aldri får en «fluency» — vi har brukt Math Academy som ekstraverktøy for matematikk, og det er fantastisk å se hvordan han ser et problem, og sier «her må vi dele, gange, forenkle brøk etc» og gjør det på to komma nix... Dermed frigjør han tanke- og hukommelseskapasitet til å faktisk jobbe med det nye og utfordrende han lærer.

Det jeg ofte hører, og også har sett hjemme, er at barn får for lite mengdetrening i det grunnleggende: staving, setningsstruktur og håndskrift. Da går skrivingen tregere og blir mindre lystbetont, før man engang kommer til disposisjon, virkemidler, utkast og bearbeiding.

Hjemme

Siden han allerede har mye ekstra, inkludert matten som jeg nevnte, er det litt vanskelig å be ham skrive en historie for meg i helga. Men han er ekstremt motivert av konkurranser, publikum, lekser... Jeg har skrevet til biblioteket og skolen og foreslått å arrangere en skrivekonkurranse, der selvfølgelig alle ville være vinnere, det de skrev kunne bli lest opp en kveld av de selv, eller av andre, det de skrev kunne bli hengt opp i barnebiblioteket som inspirasjon for andre, etc. Ingen interesse...

Jeg har tenkt å lage en app til sønnen min så han kan øve på rettskriving, tenkte å jobbe litt med ham for å høre hva som motiverer ham — er det å få eksempelsetninger med Pokemon-eksempler lest av en vampyrrøst for eksempel? Det fikser vi i såfall...

Fra et brev til en lærer ved Humanistskolen i Oslo, desember 2025

Selv har jeg laget et lite verktøy som lar ham pugge staving (veldig enkelt program med gamification — Ninjaord, der du får belter etterhvert som du klarer å stave forskjellige ord etc — det finnes sikkert noe lignende, men jeg fant ikke noe som var akkurat slik jeg ville ha det), og forer det med ord han har feilstavet i de tekstene han skriver, så han i allefall får løst opp litt i stavingen... Men hvordan vi skal få ham til å faktisk skrive mer sliter jeg fortsatt med.

Brevet til biblioteket om skriving, april 2024, står i Hilsen en stor biblioteksvenn

Teknologi på barneskolen

Jeg er generelt skeptisk til teknologi på barneskolen, og tror absolutt ikke at dette er et problem som kan løses av masse teknologi, snarere tvert i mot. Derimot er det jo noen spennende ting man kan gjøre — jeg har for eksempel eksperimentert med å ta bilder av hans håndskrevne tekster, og få ganske gode analyser av både stavefeil, og strukturelle feil etc — dette er ved bruk av de profesjonelle modellene jeg har tilgang til, og ikke bare vanlig ChatGPT.

Fra et brev til lederen for Skrivesenteret, 31. august 2026

Det er jo helt utrolig hva man får til, samtidig er jeg veldig usikker på hvordan man bør bruke det pedagogisk, og særlig redd for kreativiteten etc. Her om dagen fortalte han meg om en ide han hadde — husker ikke helt, noe med en slags magisk reise, ganske kult tenkt ut. Jeg sa «Den historien burde du prøve å skrive». «Nei, kan vi ikke be AI skrive den, den skriver mye bedre enn meg uansett»... Det er akkurat det området her jeg fortsatt er veldig usikker på... jeg ser mulighetene, kult om han kan lage et komp på Suno og jazze på saxofonen til. Men problemet med AI er liksom at det ikke bare kan gjøre en del, men det kan gjøre alt.

Fra et brev til en lærer ved Humanistskolen i Oslo, desember 2025

Videre om dette: Ordet som manglet · Hvorfor skal ikke en 8. klassing få se en læreplan? · Middelalderen i fire uker